Ingen vei?

Skjebneringen 12, Veronica Varhovd

Bladkompaniet, 2003
ISBN: 82-509-4829-7
254 sider

Nesten fra det øyeblikket hun treffer Lars, skjønner Karen at hun har tapt sitt hjerte. Men hun er prestedatter og han er fattig, og det er umulig for en kvinne å gifte seg under sin stand. I sitt ungdommelige overmot sverger Karen likevel å kjempe for å finne en vei slik at hun og Lars kan få hverandre.
Det er nødsår i landet. Kornhøsten har slått feil flere år på rad, og engelske krigsskip blokkerer forbindelsen til Danmark. Ved Lyngør kommer det til et blodig sjøslag. En underoffiser oppsøker Karen for å takke henne for hjelp med å redde sårede. Og kanskje for noe mer...

Veronica Varhovd har igjen skrevet en serieroman som tar tiden på kornet. Ingen vei? hopper rett ut fra 1800-tallet, og vi møter noen kjente, historiske personer som kan plasseres der, enten de nå er oppdiktede eller virkelige. Napoleonskrigen og sultkatastrofene den forårsaker er denne gangen bakgrunnen for kjærlighetshistorien, og vi får kort høre om sjømannen Terje som prøver å berge sin kone og lille datter ved å ro over til Danmark for å kjøpe korn - en velkjent mann fra det berømte episke diktet av Henrik Ibsen... Som bikarakter og mann til Karens moster nevnes også Nikolai Wergeland, som tror på å oppdra døtrene mer fritt enn hva vanlig er, og la dem få utdanning.

Karen selv vil også være fri, fri til å leve livet som hun vil, fri til å velge sin egen ektemann - og ikke de blærete, oppstasede kapellanene, kloke studentene eller de andre kandidatene av god stand som faren mener er passende. Men det er langt fra enkelt når det er de sosiale normene og konvensjonene som råder, og ikke følelsene. Ikke helt ulikt dilemmaet datteren til herr Wergeland, Camilla Collett, noen år senere kommer til å skrive om i sin bok om Amtmannens døtre! Tematisk sett har disse to bøkene en del til felles.

Kanskje var det godt at hun aldri var lært opp til å spinne drømmer, for drømmespinn var bare til ulykke slik som verden var for sånne som henne. Sånne som bare kunne det som var unyttig, og som ikke kunne brukes til noe annet enn å giftes bort - for pengenes skyld. Kanskje hun ikke skulle ha hørt på denne Wergeland, som snakket så vakkert om døtrenes rett til mer i livet enn det som var vanlig for piker av deres stand. For det sved når drømmer ble revet opp med rot.

Selve kjærlighetshistorien med den velstående jenta som forelsker seg i fattiggutten er i utgangspunktet er velbrukt, men rammen med tidskoloritten rundt og de rike skildringene av tanke- og følelsesliv, med drømmer, håp, kvaler og resignasjon, gjør den straks mer interessant. Og den utvikler seg også litt annerledes enn først forventet, selv om man kan tenke seg til mye på forhånd både fra baksidetekstens antydninger og ut i fra tidligere bøker. Hovedpersonen naiv og uvitende, men får etter hvert mer livsvisdom og kommer bak fasaden og lærer å se livet, kjærligheten, ekteskapet og mennesker på en helt annen måte. Denne utviklingen og de vekslende følelsene er troverdig skildret, og gir en ekstra dybde til historien. Samtidig føles handlingen forutsigbar og rolig likevel, uten de helt store spenningstoppene. Mange følelser - å ja! - men lite dramatikk og uventet handling på overflaten. Greit lesestoff, men ikke en av perlene i serien. Svak 4'er.

Neste bok er den siste, og som en ekstra bonus i tillegg til nok en frittstående historie fra et nytt århundre får man også forklaringen på Skjebneringens makt. Det ser jeg fram til å lese om!

Karakter:


Lest:
23. januar 2003
6. - 10. juni 2010

Neste bok:
Ved nullpunktet

Forrige bok:
Lysglimt