Ingen vei tilbake
Fossefall 6, Jorunn Johansen
Cappelen Damm 2009
ISBN: 978-82-02-30928-2
254 sider
Marie og lille Inga er fremdeles forsvunnet, og mannfolkene på Furulia leter etter dem overalt. Til slutt finner Tron og Kalle et spor.
Bryllupet mellom Ola og Amalie nærmer seg, men Amalies far er for svak til å overvære vielsen. Det er med tungt hjerte hun drar til kirken for å bli viet.
Amalie så inn i de grå, varme øynene hans, men stivnet da en kald ring ble presset inn på fingeren hennes. Hun stirret ned på den, det sved bak øyelokkene. Stemmen hennes skalv idet hun overfor Gud lovte Ola sin kjærlighet. Hun likte ikke å lyve i Guds hus.
Amalie sank ned ved siden av Ola foran alteret. Bena skalv under henne, men nå måtte hun være sterk.
I Ingen vei tilbake blir Amalie og Ola endelig gift slik den fine forsiden viser, og dette er noe jeg har ventet på en stund. Amalie må flytte hjemmefra og blir husfrue på Tangen. Nye utfordringer venter henne der nå som livet hennes har tatt en ny vending.
Den kappekledde lurer fortsatt ute i skogen, Inga og Marie er ennå savnet og Amalie vil finne sannheten når det gjelder Sofia og om hun virkelig er farens uekte datter. Samtidig lærer også Amalie Ola bedre å kjenne etter hvert som hun får vite litt om fortiden og familien hans. Jeg blir ikke helt klok på hva jeg egentlig mener om Ola og hans og Amalies forhold, det har vært en del frem og tilbake mellom dem en stund og Amalie selv har hatt ganske blandede følelser og følt både det ene og det andre. Også en annen sak som dukker opp i denne boka skifter hun veldig brått mening om, men uansett er dette noe jeg ser frem til å lese mer om etterhvert i serien.
Ingen vei tilbake er fylt med dramatikk slik som tidligere bøker, men det finnes noen roligere partier også innimellom. Men litt svakere enn de forrige synes jeg kanskje likevel den er, selv om jeg ikke greier å sette fingeren på akkurat hva det er. Jeg er uansett ikke misfornøyd, og det er også her mye som holder på interessen.
I siste halvdel introduseres også 2 nye karakterer som blir nevnt en del ut boka. Den ene skaper flere konflikter og usikkerhet hos Amalie, mens den andre kaster lys over fortiden - og vil kanskje spille en litt større rolle etterhvert? Den som leser får se.
Slutten er som vanlig dramatisk og også overraskende, og jeg har en mistanke om hvem den skyldige kan være, men den jeg tenker på er kanskje for opplagt?
Sterk 4'er.
Karakter:
Lest:
20. - 22. juli 2009
Neste bok:
Skygger over Furulia
Forrige bok:
Mørk horisont
