Innhentet av fortiden I krig og kjærlighet 10, Else Berit Kristiansen |
Cappelen Damm, 2008 | |
Det viser seg at Kristin er sanndrømt: Oddvar, Sigrids mann, blir arrestert av tyskerne. Som vanlig går Kristin til Rothmeier, men han er sint fordi hun ikke danset etter hans pipe på Hamar, og nekter å hjelpe henne. I stedet forlanger han at hun skal komme til leiren med klær til Oddvar. Der opplever Kristin noe som får henne til å hate Rothmeier enda sterkere. Nå går hun bare og venter på at Rothmeier og Volke skal reise til Tyskland, slik at hun og Jan kan få en fredelig jul sammen. Men julen blir helt annerledes enn hun hadde trodd. Aldri i verden om hun skulle vike! Rothmeier skulle få se at verken hun eller Oddvar ville bukke under for ondskapen deres. Pulsen hamret i ørene mens hun ventet på skuddet. Hun så for seg blodet som kom til å sprute utover brakkeveggen og farge den rød. Grete må vaske det bort, tenkte hun og ble forferdet over seg selv.
En ting som jeg liker veldig godt ved forfatterens bøker i denne serien er at det stadig skjer noe. Små og store konflikter oppstår og løses jevnlig, de trekkes flere ganger ut over flere bøker og øker i spenning og intensitet, før de løser seg før det blir langtrukkent og futten går ut av dem. Det er alltid en eller annen intrige gående, slik at vi som lesere har noe å bryne nysgjerrigheten vår på. Slik er det også i bok nummer 10. Rothmeier blir hardere mot Kristin og krever stadig mer for å hjelpe henne, Oddvar blir tatt til fange av tyskerne og ikke minst: Inge truer Kristin på livet, etter at hun avslørte at det var han som sto bak voldtekten på Velteplassen i forrige bok. Små og store personlige problemer blandes med krigen selv og dens innvirkning på folk og hverdagsliv som bakteppe. Jeg har nok skrevet det flere ganger før, men jeg synes fortsatt det er en veldig spennende tid å lese om - som ikke er så langt fra vår egen, i bunn og grunn - og hvordan det var for folk å oppleve krigsårene. Spesielt når det er velskrevet slik som i denne serien. |
| |