Innhentet av fortiden
Flammedans 26, Jane Mysen
Damm, 2009
ISBN: 978-82-02-29584-4
252 sider
På sin søken etter Liv oppsøker Anna og Nikolai barneasylene i Kristiania. Når de kommer hjem har ungene fått mageonde. Anna gir dem av blåbærsaften hun fikk av Magda, men de blir bare verre.
En kveld banker det på døren. Utenfor står en ung kvinne og hennes sønn.
- Johanna? Hva gjør du her? Nikolai stirret på henne. - Er Finnskogenfølget kommet til Tønset?
Kvinnen ristet på hodet og sendte Anna et usikkert øyekast.
- Hvilket barn har du med deg? Anna spurte før hun fikk tenkt seg om.
- Dette er sønnen min. Johanna skalv i stemmen. - Han heter Hilmar.
Anna kjente at det knøt seg i magen. - Hvor er Hilmars far?
Johanna snakket lavt, og var synlig nervøs. - Det er du som er faren, Nikolai.
Fortiden sin kan ingen rømme fra, og akkurat det får Nikolai - og dermed også Anna - merke på kroppen i denne boka. Olines sinnstilstand blir heller ikke bedre, og hatet og hevngjerrigheten vokser. Det ligger an til et veldig dramatisk oppgjør...
Innhentet av fortiden har handling som fortsatt engasjerer meg, og boka ble slukt på kort tid som vanlig. Jeg synes det er passe fremgang i alle historiene, og er glad for at det skjer flere uventede ting her også som gir handlingen et ekstra løft. Og jeg er spent på hva resultatet vil bli når det gjelder flere saker. Fortsatt har Flammedans mye å by på, og for min del må serien gjerne vare i mange bøker til. Det virker som forfatteren har mye god fantasi og mange idéer, så bøkene fremover fortsetter forhåpentligvis i samme stil som de bøkene som allerede er utgitt.
Slutten er gruelig spennende og utrolig nervepirrende, og nå som jeg er à jour med utgivelsene i serien er det ikke annet å gjøre enn å smøre seg med tålmodighet til mars. Sukk! Heldigvis har jeg et lager med andre bøker å ta av så lenge.
Karakter:
Lest:
3. februar 2009
Neste bok:
Noras arv
Forrige bok:
Hjem til Tønset
