Irrganger
(Originaltittel: Myrká)
Arnaldur Indriðason
Cappelen Damm, 2010
ISBN: 978-82-02-31574-0
320 sider
En mann, Runólfur, møter en kvinne på et utested i Reykjavik. Han spanderer en drink på henne, men blander et stoff i den før hun drikker. Et par dager etter blir mannen funnet drept i leiligheten sin i Reykjavik, halsen er skåret over. De få sporene peker i retning av en kvinne. Siden etterforsker Erlendur Sveinsson har tatt ferie, må kollegaen Elinborg ta saken. Det eneste vitnet blant naboene virker ikke overbevisende, og Elinborg sliter med saken og mangelen på ledetråder. Så begynner hun å grave i avdødes fortid. Det skal føre henne til en labyrint av løgn, bygdesladder og personlige tragedier.
Arnaldur Indriðason har i denne boka gjort et helt nytt trekk i sin krimserie fra Island, og har plassert Elinborg i sentrum som hovedperson. I Irrganger blir det hennes ansvar å løse krimgåten, mens Erlendur er på ferie på østkysten. Jeg har absolutt sansen for Erlendur, men liker godt dette byttet også. Elinborg har en helt annen måte å se verden på, andre problemer på hjemmebane og ikke minst en egen familie og familieliv ved siden av jobben. Hun er ganske forskjellig fra den eldre einstøingen Erlendur som har en tendens til å henge igjen i fortiden. Et dristig valg kanskje, å fjerne etterforskeren som man har blitt vant med i 6 bøker fram til nå? For meg fungerer det likevel godt. Elinborg tilfører boka noe nytt, og sørger for en helt annen stemning. Så får de som savner Erlendur og ikke likte denne forandringen smøre seg med tålmodighet, og håpe på et gjensyn allerede i neste bok.
Etterforskningen skal vise seg å bli vanskelig, og Elinborg må grave bakover i fortiden for å finne alle svarene og hva det egentlig var som skjedde hjemme hos Runólfur drapsnatten. Fortid og nåtid blandes glimrende sammen som vanlig, men denne gangen synes jeg det tok tid før handlingen kom skikkelig i gang. Spenningen var ikke like nærværende som i tidligere bøker, og mange tilfeldigheter og ren flaks gjorde sitt til at etterforskningen også haltet litt i mine øyne på veien mot oppklaringen. Samtidig likte jeg boka, både når det gjaldt det vonde og aktuelle temaet denne gangen og den nye vinklingen som Elinborg brakte inn. Og den særegne, rolige, islandske stemningen som alltid finnes i Indriðasons bøker. Likevel må jeg innrømme at jeg håper Erlendur ikke blir lenge på ferie, men snart er tilbake på jobb igjen...
Karakter:
Lest:
5. - 7. mai 2010
Les også:
Myren
Gravstille
Røsten
Vannet
Vinterbyen
Fjellet
