I skyggen av Raija

Raija 14, Bente Pedersen

Bladkompaniet, 1989
ISBN: 82-509-2287-5
251 sider

Vinteren var stillhetens tid, og Maja satt mye alene med tankene sine. Simon hadde vært borte i to år - på tukthuset, og hun savnet ham på sin måte.
Så plutselig en dag sto han i døren, mager og fillete, og et nytt liv begynte for Maja. Hun følte seg både skremt og tiltrukket av denne nye Simon. Da det begynte å skje mystiske ting rundt dem, visste hun ikke hva hun skulle tro. Var det Simon som sto bak - eller var det en annen?

Denne gangen er det Raijas og Mik'kals datter, Maja, som står i sentrum av fortellingen. Hun har levd alene etter at mannen Simon ble ført vekk til tukthuset, men så en dag er han brått tilbake. Hvordan blir samlivet deres nå etter flere års adskillelse, og med en Simon som har blitt svært preget av det han har opplevd?

Stemmen bar ikke da hun prøvende sa navnet hans.
- Simon. Gode Gud, Simon. Du er hjemme ...
Det jóg gjennom henne at det kan hende hadde vært bedre om det hadde vært et spøkelse som satt der - et virkelig spøkelse. Ikke denne mannen av kjøtt og blod som lignet et ...

De nye sidene av Simon både skremmer og skaper motvilje, men kaller også på medfølelse. Her får vi en karakter som har blitt herdet og som har forandret seg siden sist vi møtte ham, i takt med det han har opplevd. Hva gjør det med et menneske å leve i flere år på tukthus, i det harde og voldelige miljøet som finnes der? Boka inneholder også et mysterium. Hvem er det som står bak de uforklarelige hendelsene omkring huset deres? Hvem er det som hater dem så sterkt?

I skyggen av Raija er ikke kantet med rosenrøde skyer den heller, men er alvorlig og realistisk og til tider trist lesing. Det er mye leit som skjer, men samtidig er det mye spenning å spore også. Og små, spede håp. Dessuten har forfatteren skapt minneverdige karakterer, som fester seg og som jeg vil lese mer om, selv om livet ikke farer særlig snilt fram mot dem.
Slutten overrasket også, og jeg måtte lese de siste avsnittene to ganger. Kanskje fordi jeg ikke engang hadde tenkt tanken før, så dette bringte virkelig et helt nytt perspektiv inn. Men kan disse flokene løse seg da, eller kan det bli en lykkelig slutt på et annet vis? Jeg håper nå det...

Karakter:


Lest:
5. desember 2010

Neste bok:
Blodspor over vidda

Forrige bok:
Farsarven