I sorgens skygger

Raija 21, Bente Pedersen

Bladkompaniet, 1990
ISBN: 82-509-2546-7
253 sider

Han sto i nordvesten og lengtet hjem. Sedolf var snart hjemme hos Ida, de lange månedene på Lofothavet var over. Ida var som før, varm og vakker, men likevel annerledes, som om noe hadde skjedd.
Hjemme på neset var det store forandringer, kjærligheten hadde snudd oppned på deres liv. Men kjærligheten har mange ansikter, som sorgen har det. Og oppe i fjellet jaktet gaupa, og den varslet ikke godt.

Sedolf Bakken vender hjem fra lofotfiske, og gleder seg til å se igjen Ida og barna. Men mye har hendt og har endret seg i løpet av månedene han har vært borte.
Anslaget i I sorgens skygger dveler ved denne hjemkomsten, ved stemninger og følelser, ettertenksomhet og snakk rundt hendelser fra forrige bok. Ikke den mest drivende åpningen må det vel sies om man er ute etter mer renspikket spenning utenom de mellommenneskelige følelsene som skildres. Hjulene ruller langsomt, og det tar et par kapitlers tid før noe nytt og mer dramatisk dukker opp i form av en utfordring og et eventyr ute i skogen....

Det er ikke vanskelig å få en anelse om at noe skjebnesvangert kommer til å hende på denne skogsturen, og lesingen ble akkompagnert med en god porsjon nervøsitet innabords når det gjaldt hvem som ville rammes - og på hvilken måte. Kort tid etter dukker også alvorlige anklager opp. Hvem er det som er ute etter å ramme den vesle familien? Og så slår tragedien brått til...

Det ble noen pauser underveis i lesingen, spesielt i første halvdel av boka. Interessen tok seg derimot opp i rykk og napp etter hvert som spenningspunktene og forviklingene dukket opp, og de siste 70 sidene gikk unna fortløpende. Forfatteren skildrer uventet sorg, smerte og tomhet, nærhet og samhørighet, og handlingen artet seg ikke slik som jeg gjettet på forhånd. Hverken når det gjelder hendelser eller forholdet mellom enkelte karakterer. Og selv om handlingen tok en trist retning (det var forsåvidt ventet ut fra tittelen selv om den og baksideteksten klokelig nok ikke avslører akkurat hva som hender) er det gledelig at innholdet ikke var forutsigbart når det kom til akkurat dette.
I sorgens skygger befinner seg et stykke unna toppen blant de mest oppslukende bøkene i serien, men var småspennende og middels underholdende likevel. Jeg håper likevel at vi får lese om noen andre karakterer ganske snart, om noen av de som er "ute i verden". Litt forandring er ikke dumt.

Epilogen sørger for å skape en kriblende iver etter å lese neste bok. Kanskje er ventingen over nå, kanskje vil den løse trådene i Raija-veven bli samlet inn snart igjen? En slik avslutning gjør det fristende å plukke fram neste bok ganske raskt, når den uansett allerede står klar i bokhyllen... Forhåpentligvis går det ikke 5 måneder før neste gjensyn, slik det ble mellom denne og den forrige boka i serien.
Svak 4'er.

Karakter:


Lest:
19. september 2011

Neste bok:
Mannen med masken

Forrige bok:
Frostnetter