Jensine er 17 år, og eldst i en stor søskenflokk. Nå må hun ut av "redet" og tjene til livets opphold. Tanten og onkelen i hovedstaden har lovet å ta seg av henne, og har skaffet henne post hos en bra familie. Det er langt fra hjemstedet, Ulefoss, og til Kristiania, og Jensine er redd hun aldri skal få se familien sin igjen. Hun lover faren å skikke seg vel, men allerede på ferden inn til den store byen møter hun sin skjebne ... Hun tok mot til seg. - Hva heter du egentlig? Nå lo han hjertelig. - Har jeg ikke sagt det? Da var det sannelig på tide. Jeg heter Mathias Løvlien. Og du heter Jensine Ulrikke Nielsen. Hun så forbløffet på ham. Igjen kom denne følelsen over henne at det var noe uvirkelig over ham. Først plystret han melodier hun kjente og elsket, og nå visste han navnet hennes.
Jensine ble egentlig utgitt som føljetong i Hjemmet i 2004, men siden Frid Ingulstad brukte karakterene og bakgrunnshistorien i serien Sønnavind, så har den blitt gitt ut som enkeltbok. Dette skal da altså være historien Elise i Sønnavind skriver om sin mor og sin far, da de møttes og ble forelsket...
Boka har noen smårusk, blant annet er Jensines pikenavn forskjellig i fra det hun har fått i Sønnavind, og da hun kommer til Kristiania får vi vite at hun skal begynne å jobbe som kjøkkenpike om 7 dager. Da den tiende dagen har gått har hun fremdeles ikke begynt å jobbe, og først da blir det snakk om at arbeidet kanskje må utsettes... Men, dette er småpirk, og det gjør egentlig ikke så mye. Historien i seg selv er enkel og søt. Boka er rask å lese gjennom, den er jo også kortere enn vanlige seriebøker og har mye større skrift. Og den underholder fint den lille stunden den varer. Illustrasjonene og fotografiene var et pluss synes jeg, morsomt å se ordentlige bilder av steder Jensine besøker, og også illustrasjoner fra handlingen. Men de kunne ha blitt plassert bedre i boka, de kommer først et par sider etter at episoden har skjedd (i alle fall noen av dem, som jeg husker). Man får jo en avslutningen på siste side i denne boka. Men vi som har lest Sønnavind vet jo at historien fortsetter og vi vet jo også hva som skjer videre... Langt fra det beste Frid har skrevet, men absolutt egnet for en kjapp lesestund og en fin liten kuriositet for Sønnavind-leserne. Jeg gir Jensine en svak 4'er.
| |


Karakter:

Lest:
3. januar 2008
Les også:
Min historie
Når en stjerne faller
Munken
Mannemakt og mørkemakter
Flammer i hvitt
Månedøgn
|