Jernnetter
Ingebjørg Olavsdatter 31, Frid Ingulstad
Damm, 2007
ISBN: 978-82-04-13466-0
254 sider
Skuffet over farens reaksjon på Gaute tar Folke med seg halvbroren hjem til Sæmundgård. Ingebjørg blir glad for å se dem begge. Samtidig er hun utålmodig etter å dele de siste store nyhetene med Folke. Hun kan ikke slippe tanken på å finne sin førstefødte - som er blitt sett i live...
Hun holdt den myke fløyelen inn mot kinnet og lukket øynene. "Min sønn" hvisket hun. "Den hellige jomfru kan bevitne at jeg aldri har glemt deg. Du har dine røtter på Sæmundgård og har samme blod i årene som min høyaktede og vennesæle far."
Endelig får vi oppklaring i om hvordan det har gått med Ingebjørgs førstefødte sønn Lille-Eirik, som ble tatt fra henne rett etter fødselen og som hun ikke har sett siden. Dette er noe jeg (og sikkert ganske mange andre lesere også) har ventet leeeeenge på, og det er godt at den saken endelig avsluttes på en måte i denne boka, selv om ikke alt riktig ordner seg. Uten at jeg skal røpe alt her. Dette er etter min mening en av de bedre bøkene i serien på lenge. Hver gang jeg vurderer å avslutte abonnementet mitt på serien så dukker det opp en bok som overrasker positivt, og som får meg til å følge med videre. Så nå krysser jeg fingrene for at det varer riktig lenge denne gangen.
Vi får også lese mer om dagliglivet og om personene på gården, barna og kjærligheten mellom Folke og Ingebjørg. Deilig! Akkurat de bitene var koselig lesing, og det er vel akkurat dette som er hovedgrunnen til at jeg har lyst til å fortsette å lese serien. Ja til mer lykke og kjærlighet i bøkene! Håper de neste bøkene fortsetter i samme stil.
Karakter:
Lest:
12. - 13. juni 2007
Neste bok:
Torshammeren
Forrige bok:
Iskaldt oppdrag
