Jettegryta

Ulveøyne 17, Trude Brænne Larssen

Egmont, 1998
ISBN: 82-04-05342-8
220 sider

Rime snappet etter pusten. De sterke armene hans omkring henne gjorde henne svimmel. Hun holdt på å falle, men han hindret det. Og så tenkte hun ikke lenger. Hu bare tok om den brede halsen og trakk ham mot seg i et kyss. Leppene hans var kjølige og smakte salt. En fjærlett berøring.
Men det varte bare et øyeblikk. Han stivnet til og snudde seg vekk. Skuffelsen rispet Rime innvendig. Hun hadde misforstått alt sammen.
- Tilgi meg, hvisket hun. - Jeg vet ikke hva som gikk av meg.
Brage ble kald. Hva mente hun? Var dette bare noe hun hadde funnet på for å drive gjøn med ham?

Jettegryta ble slukt like raskt som de forrige bøkene i Ulveøyne. Det skjøre, forsiktige - men sakte voksende - forholdet mellom Rime og Brage blir skildret på en utrolig fin måte, og det er deilig å få lese litt om gode følelser og lykke igjen. Det har det ikke vært mye av i serien så langt, og det er godt med et slikt lite "pusterom". Særlig fordi det ellers er mye trist og vondt som skjer i boka, både når det gjelder farer, sykdom og dødsfall. Det er trist når vi tar farvel med noen som har vært med i flere bøker, og det var ekstra trist denne gangen synes jeg, på grunn av måten det skjedde på. Men livet i denne epoken var ikke akkurat noen dans på roser, og hevn, svik, drap og slike ting var ikke akkurat uvanlig...

Mye av boka handler om Ulva og de andres liv på flukt (igjen), men det er heldigvis mye variert handling likevel. Og en del høydepunkter når det gjelder dramatikk, da mest i de siste kapitlene. Noen ganger tar jeg meg selv i å sitte og bite tennene sammen i frykt for hva som vil skje på neste side, hehe. Kan ikke si annet enn at jeg lever meg godt inn i handlingen, da.
På grunn av måten boka avsluttes på får vi igjen parallellhandlinger, og jeg er spent på hvordan begge to vil utvikle seg. Jeg har enda ikke oppgitt håpet om at vi skal få et gjensyn med Bergfolket, og jeg øyner kanskje en mulighet snart nå. Om jeg gjetter riktig eller ikke får jeg se når jeg leser videre.
En svak 5'er.

Karakter:


Lest:
27. desember 2008

Neste bok:
Frillen

Forrige bok:
Vardøger