"To magikere vil fremstå i England. Den første vil frykte meg, den andre vil lengte etter å se meg."
Året er 1806. England er i en utmattende krig mot Napoleon, og det er mange hundre år siden magien forsvant inn i nasjonens fortid. Men så oppdager man at det fortsatt er én praktiserende magiker igjen i England: den sky og tilbaketrukne herr Norrell fra Hurtfew Abbey. Nyheten sprer seg gjennom landet, og herr Norrell reiser til London med et ønske om å bistå regjeringen i kampen mot franskmennene. Der imponerer han alle ved å vekke den vakre unge hustruen til en minister opp fra de døde. I London møter han også en lysende ung magiker som blir hans elev. Jonathan Strange er sjarmerende, rik og arrogant, herr Norells rake motsetning.
Men snart vendes samarbeidet til rivalisering. Kampen mellom disse to mennene utvikler seg til å overskygge krigen mellom England og Frankrike. Og deres egne personlige besetteleser og hemmelige befatning med magiens mørke krefter og den mystiske Ravnekongen kommer til å få uante konsekvenser.
Vi befinner oss i Yorkshire i England høsten 1806. Magi er et fag som studeres av dannede menn, men som ikke utøves i praksis lengre. Men hvorfor ikke det, da? Det samme spørsmålet har all verdens magikere, historikere og lærde spurt seg selv i over 200 år. Den mildt sagt snodige og tilbaketrukne herr Norrell blir kontaktet i håp om å ha noen synspunkter, og snart blåser magiens vinder igjen over kongeriket....
Jeg har forståelse for at dette er en bok som mange kanskje avbryter, det var også i mine tanker første gang den ble lest. Men ikke mist motet, hold ut! Mest sannsynligvis vil du bli oppslukt etter hvert, det gjaldt i alle fall meg da jeg kom over "kneika". For her er det jo så mye finurlig som skjer. Karakterene er herlige og sammensatte, mystiske og særegne, og humoren tørr og treffsikker. De litt duse illustrasjonene i svart-hvitt kler også historien utmerket. Selv om den store hovedkonflikten ikke topper seg før etter flere hundre sider, altså helt i slutten av boka, så gjør det egentlig ingenting. For underholdningsverdien er stor også under oppbyggingen, og handlingen og karakterene har sin egen sjarm og spenning på veien dit.
Jonathan Strange & Herr Norrell er en mursteinsbok, men den er absolutt verd lesingen om man blir med på reisen som spenner over nesten 900 sider. Treffer den det riktige leserhjertet, så får man tilbake i rikt monn. Om man liker historisk realisme krydret med fantasi og magi, der også engelsk kultur og engelskmenn blir tatt på kornet, så er mye gjort. "Kan en magiker drepe et menneske med magi?" spurte Lord Wellington. Strange rynket pannen. Han så ut til å mislike spørsmålet. "En magiker kan nok det," medga han, "men en gentleman ville aldri gjøre det." Debutboken til Susanna Clarke er et solid verk som hun brukte 12 år på å skrive. Den har en kompleks oppbygging med en drøss av detaljer, fotnoter og referanser, framvist med språklig eleganse - dette er absolutt ikke noe lettvint mikkmakk. Slutten er vemodig, men samtidig helt riktig. Jeg kan ikke se at den kunne ha endt på et annet vis, men jeg skulle gjerne ha lest mer! Her er det flere minneverdige karakterer og situasjoner å ta med seg videre, etter at boka er klappet sammen og lagt bort.
| |

Karakter:

Lest:
12. - 18. juni 2006
29. sept. - 1. oktober 2010
Les også:
The Ladies of Grace Adieu
Boka kan kjøpes her:

|