Jonsokdans
Sagaen om Sunniva 10, Liv Almendingen
Cappelen Damm, 2010
ISBN: 978-82-02-33078-1
254 sider
Når skjebnen rister sin mektige hånd, byr livet på overraskende møter både for Sunniva, Ragnhild og Anders. Et slumrende vesen i skogen venter på byttet sitt, og for å redde et intetanende offer fra ondskapen må Krake-Maja kjempe - en kamp hun denne gangen ikke er sikker på å vinne.
Gaute lente seg utover rekkverket. "Se, Sunniva. Herfra er det utsikt over hele Besserud." Han pekte ivrig. "Der er det nye sauefjøset, og bak den skogkrullen rydder vi en ekstra åker til bygg. En dag blir alt dette Tores."
"Jeg får slik hjemlengt," hvisket Sunniva. Hun hvilte haken i hendene og lukket øynene. Det grå tømmeret eimet av sol og kvae. Hadde ikke dånet fra Surka manglet, kunne hun ha vært hjemme.
Mørkemaktene og trolldommen som er på ferde blir mer og mer åpenlys, og denne gangen får vi også et nærmere innblikk i hvem det er som egentlig står bak... De overnaturlige elementene er alvorlige, og de skaper illevarslende og spennende lesing. Man kan grøsse litt av frydefull uhygge samtidig som man krysser fingrene og satser på at alt ordner seg. Men her vil nok mye skje før den tid!
Dagliglivet går også sin vante gang, og den kan være slitsom og by på ulike problemer. Noen karakterer blir tydeligere, og noen gamle sammenhenger avdekkes. Også i Spania er noe stort på trappene. De kapitlene har vært ok enn så lenge, men nå som vi har kommet så langt begynner jeg å bli sulten på forandring, og da gjerne en gjenforening etter hvert. Håper det kommer med det første, for det er én av de to-tre store sakene som jeg er spent på å få lese om! Nå skal jeg forsåvidt ikke være storforlangende, for det skjedde jo noe etterlengtet allerede i forrige bok. Men uansett hva som vil skje videre, så er det da artig å spekulere litt og gjøre seg noen tanker i mellomtiden. Det er flere tråder som er åpne også, og som bidrar med usikkerheten og uforutsigbarheten som er så viktig.
Skildringene er rike og levende akkurat som før, handlingen byr på både godt og vondt sammen med nok framgang i de fleste saker til at også bok 10 underholder bra. Avslutningen kan også bli ganske alvorlig i neste bok, og jeg ser fram til den er i hus så jeg igjen kan reise tilbake til middelalderen.
Karakter:
Lest:
2. oktober 2010
Neste bok:
Sankt Antonius' ild
Forrige bok:
Attganger
