Kald måne Storgårdsfolk 27, Eva J. Stensrud |
Damm, 2006 | |
Aschenberg er blitt skutt og ligger bevisstløs. Han kjemper for livet, og Johanna viker ikke fra ham. Alt annet er uvesentlig for henne nå som krisen nærmer seg, selv Vesle støter hun bort. Gården holder pusten mens timene sleper seg hen. Dag blir til natt, og Johanna og månen er de eneste som våker... Rund og gul, som en eggeplomme, steg månen over horisonten. Fingre av lys følte seg frem, mildt rørte de ved skikkelsen i sengen. Johanna studerte den skarpe profilen, en fortvilt ømhet fikk det til å svi i tungeroten. Han var mannen hennes, barnet hennes, faren hennes i ett og samme menneske. Han hadde vist henne kjærligheten i all sin heslighet og i all sin skjønnhet. Kjærligheten fikk et menneske til å snu på en skilling. Himmel, det ene øyeblikket, helvete det andre. Han kom til å leve, alt annet var utenkelig.
Første del av denne boka handler om Jon Tarvald, og kampen hans for å overleve etter å ha blitt skutt. Sjansene ser små ut, men Johanna nekter å gi opp - som alltid. Ellers får vi lese en del om Vesle og Augusta, og den delen synes jeg vel kanskje var det mest interessante i boka. Jeg har sagt det før, jeg liker Augusta og hennes tanker og væremåte utrolig godt, og vil gjerne lese enda mer om henne! |
| |