Kaptein Corellis mandolin
(Originaltittel: Captain Corelli's Mandolin)
Louis de Bernières
Den norske bokklubben, 2002
ISBN: 82-52-54186-0
491 sider
På den vakre, greske øye Kefallinia lever innbyggerne et fredfullt liv. Når landsbylegen Iannis ikke helbreder folks små og store plager, forsøker han å skrive øyas historie. Datteren hans, den skjønne og oppvakte Pelagia, opplever anstrøk av den første kjærligheten når fiskeren Mandras gjør sine hoser grønne for henne. Det hele er en idyll. Det er stille før stormen.
Skyene som bygger seg opp i horisonten er forårsaket av den andre verdenskrig. Når italienske soldater marsjerer inn i øyboernes liv, blir det meste snudd på hodet. Blant soldatene, som viser seg å være mer interessert i opera enn i å plage grekerne, er kaptein Corelli. Den gode, sjarmerende italieneren er ikke interessert i krigen. Hans store lidenskap er mandolinen - og etter hvert også Pelagia.
Kaptein Corellis mandolin er den boka som har stått lengst på leselista mi her på boksiden, helt siden mai 2002. Av en eller annen grunn har det ikke blitt til at jeg har tatt den fram tidligere. Jeg har jo aldri manglet bøker, jeg har alltid hatt en haug og velge mellom - så den har nok rett og slett bare blitt litt "glemt". Men nå, etter 8 års venting, ble den endelig lest! Nå i ettertid har jeg mest lyst til å ta boka og slå meg selv i hodet med den, som straff for at jeg ikke tok den fram tidligere! Godt jeg ikke har visst hva jeg har gått glipp av.
Det er ikke humoren som er det største i boka, selv om den er veldig fornøyelig også, men det var de bitene som først fanget interessen min og fikk meg til å ville lese videre. Fra de første kapitlene i romanen, som blant annet omhandler fjerning av en eldgammel ert i en øregang, et innendørs kattedrap, urinering på vinflasker og flere andre humoristiske og lunt beskrevne situasjoner, satt jeg som klistret fast til boka. Eller rettere sagt: den satt klistret fast i hendene mine, og da var det vanskelig å slutte å lese! Det som hindret meg i å lese den ferdig så fort som mulig, var noen hektiske dager med andre oppgaver som stjal dyrebar lesetid.
Hellas er et land jeg ikke har spesiell kjennskap til, verken nå til dags eller under 2. verdenskrig for den saks skyld. Jeg har heller aldri vært der selv, dessverre (det vil jeg forresten gjøre noe med nå snart, forhåpentligvis!). Boka åpnet øynene mine og gav meg nye kunnskaper og inntrykk av landet, samtidig som historien er fargerik, vakker og fylt med følelser, og etterhvert ispedd brodder av tristhet, satire, realisme og blodig krig og død. Idylliske og skjønne omgivelser i kontrast til en brutal virkelighet.
Gjennom tankereferater, monologer, brev og bruk av andre forskjellige stiler og ulike perspektiver i romanen, vever Louis de Berniéres sammen en fengslende og rørende historie, med stemninger, inntrykk, omgivelser og karakterer som jeg kommer til å huske lenge! Fra den utrolig sterke Velisarios til den tapre Carol med sin hemmelighet, musikalske Antonio Corelli, måren Psipsina, den glupske geita og sympatiske Iannis og hans gjentatte forsøk på å skrive ned Kefallinias historie.
Han kom inn igjen akkurat tidsnok til å oppdage den vesle geita til Pelagia i ferd med å spise notatene hans med åpenbar nytelse. Han rev papiret ut av munnen på dyret og jagde det ut igjen. Geita bykset ut gjennom døra og ga seg til å mekre forurettet bak den tykke stammen på oliventreet. "Pelagia," sa han, "den forbaskede drøvtyggeren din har spist alt jeg har skrevet i kveld. Hvor ofte må jeg si at du ikke skal slippe den inn i huset? Hvis dette hender igjen skal jeg steke den på spidd.
Det er vanskelig å si noe konkret om slutten uten å røpe noe og dermed ødelegge bokas avslutning for de som ikke har lest den ennå. Likevel må jeg si at det absolutt ikke ble som først ønsket eller forventet, men at den likevel gjorde meg fornøyd etter endt lesing.
Boka viste seg å være mye mer kompleks og gi meg mye mer enn kun den fine kjærlighetshistorien jeg trodde den inneholdt ut i fra baksideteksten. En godt gjemt og lenge glemt bokskatt fra hyllene mine, som jeg gjerne leser igjen ved en senere anledning.
Sterk 5'er.
Karakter:
Lest:
5. - 12. mars 2010
Les også:
Partisanens datter
