Kjærlighet
Hanne Ørstavik
Oktober, 2006
ISBN: 978-82-495-0421-3
111 sider
Kjærlighet forteller om Vibeke og Jon som er mor og sønn, nyinnflyttet på et lite sted nord i landet. Det er dagen før Jons bursdag og et tivoli er kommet til bygda. Jon går ut for å selge lodd til idrettslaget, og Vibeke skal på biblioteket. Derfra følger vi de to på hver sin ferd gjennom en kald vinterkveld og -natt, alt mens en stigende uro gjør seg gjeldende. Kjærlighet viser hvordan vi gjennom språket bygger opp vår egen virkelighet, og hvordan mor og sønn slik kan leve i hver sin verden. Her finnes denne avstanden ikke bare mellom menneskene, men også i den enkelte, som deres avstand til seg selv.
Kjærlighet var, til tross for tittelen som kanskje virker mer lovende og gledelig, en vond bok som etterlot meg med en sår og samtidig ekkel bismak i munnen etter endt lesing. Her får man et godt eksempel på hvor lojalt et barn kan være overfor forelderen sin, uansett hvordan hverdagen er. Hvordan en mor og hennes barn kan leve ved siden av hverandre, men likevel ikke sammen med hverandre, i et forhold uten store følelser og samhørighet. Jeg ble både provosert, irritert og lei meg over det jeg leste. Stakkars Jon!
Samtidig ble Kjærlighet for kort til at den virkelig "satt" eller gjorde et dypt nok inntrykk, noen sider til for å bli enda bedre kjent med mor og sønn og hva de tenker, hadde vært av det gode. Spesielt savnet jeg å komme Vibeke nærere inn på livet, selv om hun irriterte meg også og egentlig ikke var en person jeg kunne tenkt meg å stifte nærmere bekjentskap med. Jeg fikk ikke ordentlig tak på de to viktigste karakterene, og det trekker dessverre ned i helhetsvurderingen. Men med fine, lavmælte skildringer og kort sideantall var den lett å lese og var fort unnalest. Til tross for temaet vil den nok ikke sitte spikret særlig lenge, men det var et interessant innblikk og et veldig ok møte med en forfatter jeg aldri har lest noe av tidligere.
Når jeg blir gammel skal vi reise av sted med toget. Så langt det bare går an. Se ut av vinduet på fjell og byer og sjøer, snakke med folk fra fremmede land. Være sammen hele tiden. Aldri komme fram.
Det sier seg vel egentlig selv, men ikke velg denne boka om du ikke er humør til noe trist og ensomt som etterlater deg med de samme følelsene ved veis ende også, som ikke gir noe positivt påfyll i løpet av handlingen. På en måte både likte jeg boka og likte den ikke, med overvekt av det første. Den fikk i alle fall fram flere reaksjoner og tanker, uten at handlingen ble skildret med en bred og dramatisk pensel.
Karakter:
Lest:
18. - 19. mai 2010
