Kjærlighetsbarnet Arvesynd 4, Anne-Lise Boge |
Egmont, 1999 | |
Lille-Sivert er sin mors øyesten. Mali gjør alt som står i hennes makt for å beskytte ham mot livets vanskeligheter og ondskap. Forrige bok avsluttet med et uventet og vemodig dødsfall, og nå må Mali klare seg som best hun kan på Stornes. Ekteskapet med Johan har aldri vært til noen hjelp for henne, og nå står hun enda mer alene enn før... Sivert, Sivert, gråt det inni henne. Hvordan skulle hun kunne leve uten ham på denne gården? Det var han som hadde vært hennes forbundsfelle siden Beste døde. Nå hadde hun ingen. Hadde forholdet mellom henne vært godt og sterkt, så hadde hun i alle fall hatt ham å støtte seg til. Men forholdet deres var bare et spill og hadde alltid vært det; bygd på sandgrunn, fortielser og løgner. Nå var hun helt alene på Stornes sammen med sønnen sin.
Sanseløs lykke, nummen angst og martrende sorg. Bok 4 i Arvesynd er spekket av handling, i løpet av de 252 sidene er det veldig mye som utspiller seg, også av ting man på forhånd ikke kunne ha tenkt seg til. Selv om jeg hadde lest boka for en del år siden og husket de groveste trekkene og visste hva som ville hende, var spenningen tilstede likevel. Det grøsset nedover ryggen min midtveis i boka fordi jeg husket hva som kom i løpet av noen få sider. Og det var like trist og grusomt denne gangen, selv om jeg kan se situasjonen i lys av kommende bøker og vissheten om hva som skjer senere i serien som en trøst i bakgrunnen. Følelsesmessig er det sterkt likevel. Det er nesten så man ikke vil lese videre, og likevel så må man - fordi man er nødt til å vite hva som skjer etter dette. Man har ikke noe valg. |
| |