Knuste drømmer
Flammedans 16, Jane Mysen
Damm, 2007
ISBN: 978-82-04-13481-3
254 sider
På selveste julaften forsvinner et ungt par fra Tønset. Kvinnen, som sitter til hest, er barntung, og mannen som går ved siden av er en reisende. Kvinnens ektemann blir rasende når han oppdager at hun er borte, og det er bare Anna som kjenner til fluktplanene.
- Anna Jonsdatter! Rolf brølte nå.
Hun satte opp farten, håpet at det snart ville dukke opp noen. - Stans! Fortell meg hvor kona mi er!
- Jeg har ikke tid. Jørgen er syk, jeg må hente doktoren, svarte hun og stirret i bakken. Hun gjenkjente den hvesende lyden fra pisken før hun ble kastet overende. En voldsom smerte bredte seg fra haken og på skrå mot det høyre øret.
Det var en liten stund siden jeg leste forrige bok, men jeg kom raskt inn i handlingen igjen, fra der vi slapp sist. Og for en start, her er vi midt i en veldig dramatisk scene! På forhånd syntes jeg at det virket veldig opplagt hvem det skulle være som var i sentrum for denne dramatikken, og jeg tenkte for meg selv at "denne gangen skal sannelig ikke forfatteren lure meg, jeg vet nok hvem det egentlig er!". Men sannelig viste det seg at jeg gjettet feil likevel, hehe. Men jeg klager ikke! Denne vrien skaper likevel en del følger fremover som er interessante å lese om, og på en måte så er det godt at noen ting avsluttes også. Spesielt siden det er nok av andre spennende konflikter og bihandlinger å følge med på, det virker som om forfatteren har et vell av fantasi å øse av, og det er jo flott.
Historien til Turid og Christian engasjerer meg veldig, og den retningen deres historie tar etterhvert kom også overraskende på meg. Når det gjelder Anna og Jørgen så er ikke ting like uventede der, men jeg kan likevel ikke annet enn å sitte å krysse fingrene for dem. Det skjer nok noe avgjørende snart, dessverre får jeg si, jeg vil jo gjerne lese så mye som mulig om de personene jeg har blitt godt kjent med og glad i i løpet av serien.
Mye variert handling i boka, velkomponert og godt skrevet. De forskjellige historiene avløser hverandre på en fin måte og fremdriften i dem er akkurat passe synes jeg. Kjedet meg ikke et sekund under lesingen, og det er jo et godt tegn! Det blir nok ikke lenge til jeg tar fatt på bok nummer 17.
Karakter:
Lest:
26. desember 2008
Neste bok:
Sogneprestens dom
Forrige bok:
Vinterbarn
