Konkylien

Margit Sandemos beste føljetonger 4

Bladkompaniet, 1981
ISBN: 82-509-1031-1
176 sider

Det kom som et sjokk på Sara da hennes onkel ble funnet død i sin leilighet - brutalt myrdet. Politiet ber Sara om hjep, og sammen med den kalde, utilnærmelige politimannen Haftor Elden drar hun til Sri Lanka, der morderen har søkt tilflukt.
På to uker opplever Sara mer enn hun har gjort i hele sitt liv, da hun blir kastet inn i en halsløs jakt på en hensynsløs kjeltring som ikke nøler med å drepe igjen. Men Sara er også oppsatt på å finne ut av hvilke dystre hemmeligheter det er Haftor bærer på, så han kan få livsgleden tilbake...

Føljetongene er vel ikke akkurat det mest spennende, mest avanserte eller beste Margit Sandemo har skrevet, men de kan være en grei virkelighetsflukt for noen timer. Lettleste er de i alle fall, og har man lest litt av forfatteren tidligere så vet man vel stort sett hva man får også, flere av dem er ganske like i oppbygging og innhold. Her presenteres en ung og søt pike, et mysterium som skal løses, en flott - men kjølig og innesluttet - mann, med en påfølgende smeltende isfront og gryende romantikk.

Bakteppet denne gang er derimot mer originalt og eksotisk; størstedelen av føljetongen utspiller seg på Sri Lanka. Et land jeg vet ganske lite om fra før av egentlig. Elefanter vandrer rundt i gatene og Haftor og Sara får en gekko som overnattingsgjest på soverommet. Det fortelles om overtro og hellige konkylier, vi møter kandydansere, singalesere og tamiler, og tar en båttur i en asiatisk katamaran. Nå bugner ikke Konkylien av direkte faktastoff - det er vel forsåvidt merkelig om man forventer dette når man plukker opp en lettlest føljetong - men referansene og innslagene skaper en annerledes ramme rundt fortellingen sammenlignet med mange av de andre føljetongene der handlingen stort sett utspiller seg i Norden. Og det fortelles en del om konkylier og deres betydning, noe som var et artig innslag i plottet.

Karakterene og deres trekk kan man kjenne igjen fra andre av Sandemos bøker; dem har man gjerne møtt før om man har lest en del av Sandemo. Utviklingen av forholdet mellom dem og det ørlille "trekantdramaet" er også temmelig forutsigbart og følger den vante oppskriften, så det er først og fremst det eksotiske med boka som var mest interessant og nyskapende.

Som en liten kuriositet kan det nevnes at navnene har blitt byttet om flere ganger i de ulike utgivelsene av denne føljetongen. Har man denne gamle utgaven kan man lett merke at navnene Sara og Haftor ser ut til å være "limt inn" med en litt større skriftstørrelse over de opprinnelige, som var Signe og Harald. Kommisær Haftor Elden heter i tillegg Johan Ernberg i den svenske Allers-utgaven. Lurer på hvorfor de ble skiftet ut? Dette må vel uansett kunne sies å være vellykket, Haftor passer godt til en hard og reservert mann som er preget av fortiden, i stedet for de mer ordinære navnene Harald og Johan.

Karakter:


Lest:
7. - 8. januar 2011

Neste bok:
Den sorte engel

Forrige bok:
Fredløse hjerter