Korset

Slektsarven 10, Leif Frantzen

Bladkompaniet, 2000
ISBN: 82-509-4401-1
220 sider

Silje og Torgrim er endelig blitt velsignet med barn, men bekymrer seg over at sønnen ikke kan bli døpt fordi de mangler både kirke og prest. Til slutt innreder Torgrim et lite hus som et kapell, og han og Silje døper sønnen der og gir ham navnet Embret.

Hele tiden undres de på om andre har overlevd pesten, og da det endelig kommer mennesker til Ophus melder frykten seg. Er det skikkelige folk - eller kan det være illgjerningsmenn med onde hensikter...?

En helt grei bok dette også, i samme stil som de forrige bøkene. Heldigvis skjer det litt mer her etterhvert utover i handlingen. Det kommer flere mennesker til bygda, blant annet et mann som Silje kjenner fra før og som også har overlevd svartedauden. Ellers er det mye om dagliglivet og gården, og om hvordan Torgrim og Silje har det sammen. Familien vokser, noe som var litt koselig å lese om.

En ting som jeg derimot synes trekker ned er at det brukes ting her som har blitt brukt før i serien. Torgrim og Silje gjør likt eller oppfører seg likt som de vi fikk lese om i de første bøkene, alle gjør de det samme enten de sitter på saltsteinen på setra eller nede ved treet ved elvekanten. Og jeg synes fortsatt ikke at f.eks. Torgrim har noen egenart. Du kunne like gjerne kalt han Embret eller Torstein, så hadde han fint kunnet overtatt rollen til de personene som vi har lest om først. Han skiller seg ikke mye ut akkurat...

Utenom det var boka grei, og den gikk raskt å lese ut. Men jeg skal innrømme at dette er ikke en av favorittseriene mine, og når jeg en gang blir ferdig så blir den nok ikke lest med det første igjen. Svak 4'er.

Karakter:


Lest:
12. - 13. juni 2008

Neste bok:
Fremmed jord

Forrige bok:
Hett blod