Labyrinten
(Originaltittel: Labyrinth)
Kate Mosse
Gyldendal, 2006
ISBN: 82-525-6319-8
652 sider
Carcassone, juli 1209: 16 år gamle Alaïs får overrakt en mystisk bok av sin far. Boken sies å inneholde sannheten om Den hellige gral. Selv om Alaïs ikke forstår de gåtefulle ordene og symbolene, vet hun intuitivt at hennes skjebne ligger i å vokte dette skriftet.
Carcassonne, juli 2005:Under en arkeologisk utgravning snubler Alice Tanner over to skjeletter. I det skjulte gravkammeret er det risset inn kryptiske symboler, som Alice på forunderlig vis forstår. Men gravkammeret skulle aldri vært åpnet. Onde krefter slippes løs. Ufrivillig dras Alive inn i en malstrøm av mystiske hendelser.
For sent skjønner hun både at hun har forstyrret noe som burde fått være i fred, og at hennes eget liv uunngåelig er knyttet til katarens liv 800 år tidligere.
Labyrinten er en spennende og eventyrlig roman om nåtid og fortid, legender og religion. I sentrum av begivenhetene står to sterke og uredde kvinner.
Hvordan kan det ha seg at Alaïs og Alice, født med århundrers mellomrom, deler skjebne? Hvilken hemmelighet vokter de, som sterke krefter for enhver pris vil avdekke? Og hva skjuler egentlig Den hellige gral?
Labyrinten har blitt lest tidligere også, men i og med at jeg nettopp leste Gravkammer av samme forfatter ble den tatt fram på nytt igjen. "Feil" rekkefølge siden dette er Kate Moss' debutromanen, men pytt pytt.
Anslaget er godt. Et skjult gravkammer, et mystisk labyrint-motiv, to kvinneskjebner med flere århundres mellomrom men som likevel er koblet sammen, og jakten på den hellige gral som kan gi evig liv... Men etter introduksjonen synker spenningen igjen idet tiden går og det blir mye snakk istedet for direkte handling og utvikling. Litt av nysgjerrigheten kokes rett og slett bort i kålen. Dette er noe som huskes fra første gjennomlesning også, det tok tid før interessen ble vekket. Oppsettet virker også litt rotete til tider, og deler av boka var tunge og også kjedelige å komme gjennom.
En liten kuriositet her for de som tidligere har lest Gravkammer eller som tenker å lese den etterpå, er jo at enkelte steder og personer er med i begge bøkene. De er bundet sammen av små detaljer, selv om hver og en av bøkene forteller en frittstående, uavhengig historie.
Jeg har en mistanke om at det jeg mest konsentrerte meg om det jeg faktisk likte og at den ble slukt nesten blindt forrige gang, mye på grunn av en forkjærlighet for Frankrike, gammel historie, mysterier og skjulte skatter. Ting jeg fortsatt liker å lese om ennå forsåvidt, men denne gangen greide ikke Labyrinten å overbevise meg da den ble lest litt nøyere i sømmene og vurdert mer kritisk.
Deler av den ble mest plikt-lesing dessverre, og jeg er glad jeg er ferdig. Heldigvis ble boka bedre etterhvert og spenningen tilspisset seg mot slutten, men den lille biten var også den eneste gangen boka greide å holde 100% på oppmerksomheten min.
Jeg sitter heldigvis igjen med oppfrisket kunnskap om katarer og Languedoc-regionens historie, så litt læring bidro den tross alt med. Men når det kommer til gralsmysterier har jeg etter første gjennomlesning i 2007 lest mange lignende bøker som går Labyrinten en høy gang, og ved sammenligning faller den igjennom både på det punktet og med tanke på andre egenskaper i seg selv.
Karakter:
Lest:
22. okt. - 5. november 2007
16. - 20. september 2010
Les også:
Gravkammer
