Året er 1981. I Stockholm-forstaden Blackeberg går livet sin vante gang, men da en tenåringsgutt blir funnet drept, rykkes tingene ut av sine vante baner. Gutten blir funnet hengende etter beina i et tre, med halsen skåret over og kroppen tømt for blod.
Tolv år gamle Oscar er skolens hakkekylling. Den ensomme og utstøtte gutten fascineres av det bestialske mordet. Samtidig får han en kjærkommen venn i den merkelige nabojenta Eli, og de knytter bånd selv døden ikke kan løsne.
Uten å være klar over det, trekkes Oscar inn i mysteriets mørke sentrum. Snart får han erfare hvilke brutale krefter som bor i mennesket.
Vi møter tolv år gamle Oskar, som bor sammen med moren sin i Blackeberg. Oskar har det ikke enkelt. Han blir mobbet av de andre guttene på skolen, går mye for seg selv og plages også med at han er inkontinent. Men så møter han den nye nabojenta Eli. Eli er ikke som andre, hun kan gå med en tynn genser ute i kulden uten å fryse. Hun lukter ekkelt, og hun er rask og kan hoppe langt. Et vennskap vokser frem mellom dem, og Oskars hverdag forandrer seg. Samtidig går en morder løs i lokalsamfunnet...
Fortellingen viser hvor mye man er villig til å gjøre og hvor langt man kan gå for den man elsker. Karakterskildringene er dype og livaktige, og sårheten ligger som en var undertone gjennom hele boka. La den rette komme inn er både vakker, trist, mørk, morsom og grotesk. Vi som leser fortellingen aner jo hva den mystiske Eli egentlig er, lenge før Oskar oppdager sannheten, men likevel har forfatteren flettet inn noen overraskelser til oss også. Den smidige vekslingen mellom parallellhistoriene og skildringen av karakterene hvis historier etter hvert flettes sammen, skaper intensitet og spenning underveis og fram mot avslutningen. Og her finnes det faktisk scener og beskrivelser av personer og gjerninger som fikk meg til å grøsse kaldt nedover ryggen og skjære grimaser, og minst én gang måtte jeg legge den fra meg i noen sekunder også for å fordøye det jeg hadde lest før jeg gikk videre. Og det er godt gjort, jeg har lest mange bøker og det er ikke så mye som får meg til å grøsse lengre nå som jeg er voksen og herdet.
La den rette komme inn er en original historie fra en nær fortid, så mye mer enn "bare en vampyrroman". Mobbing, ensomhet, det å være en "outsider", hevn, alkoholisme og andre tema tas opp, sammen med skildringene av et sterkt og uvanlig vennskap og forelskelse. Det må også nevnes at det er utrolig godt å lese en vampyrhistorie som ikke inneholder tenåringsvampyrer a la Twilight, eller den mer voksne, sensuelle og romantiske vampyrmannen (eller -kvinnen!) for en gangs skyld. John Ajvide Lindqvist skaper en unik vri på vampyrskikkelsen som ikke er lik noe jeg har lest før. Fascinerende Eli og mobbeofferet Oskar, det realistiske miljøet i Blackeberg og de hverdagslige, ofte litt slitne innbyggerne som vi møter, skaper sammen magien som gjør boka til en favoritt hos meg.
Denne boka har jeg også lest originalutgaven av.
| |

Karakter:

Lest:
22. - 24. september 2007
Les også:
Håndtering av udøde
Papirvegger
Menneskehavn
Lille stjerne
|