La meg synge deg stille sanger
(Originaltittel: Let me sing you gentle songs)
Linda Olsson
De norske Bokklubbene, 2009
ISBN: 978-82-525-7184-4
270 sider
En mørk og kald vinterkveld kommer Veronika, en ung forfatter, til et avstedsliggende hus i en liten by i Sverige. Hun er på jakt etter ensomheten og stillheten for å skrive ferdig en bok, og for å komme over en stor sorg. Hennes ankomst registreres i stillhet fra nabohuset over veien. Der bor Astrid, en gammel kvinne som på folkemunne kalles Heksen. Ingen vet at hun ruger på mørke familiehemmeligheter og en personlig tragedie.
I løpet av våren nærmer de to kvinnene seg hverandre. Et uventet og uvanlig vennskap vokser frem - et vennskap som kommer til å forandre de to kvinnenes liv.
Det er lenge siden jeg har lest noe så godt. Og da tenker jeg ikke først og fremst på at boka er god og velskrevet, det er den jo helt klart. Men den er samtidig fylt av varme og godhet. Et spirende vennskap mellom to forskjellige kvinner, på forskjellige ståsted i livet og med flere tiår mellom seg i alder. Samtidig forteller den om skyggesider også, hemmeligheter og vonde opplevelser fra fortiden. For hvem skulle egentlig tro at disse to kvinnene kunne ha noe felles, og kunne åpne seg for hverandre og dele opplevelser og minner sammen?
Skildringene av hvordan de sakte nærmer seg og bygger opp vennskapet, skritt for skritt og ord for ord, var noe av det beste med boka. Spennende, samtidig som det er så flott beskrevet fra den minste lille detalj.
Jeg gråt ikke da jeg leste den, slik som noen andre anmeldere har gjort eller tror man kommer til å gjøre, i følge sitatene på baksiden. Det kreves mye av en bok for at den skal få meg til å gråte. Men boka, og hovedpersonene, kommer til å sitte i meg lenge etterpå. Historien er rørende og vakker, og avslutningen like så. Akkurat der kom klumpen i halsen.
La meg synge deg stille sanger er en bok jeg kommer til å tenke tilbake på og huske lenge, og ganske sikkert lese om igjen i fremtiden også.
Karakter:
Lest:
26. - 28. august 2009
