Lånt fremtid
Legdebarna 7, Trude Brænne Larssen
Cappelen Damm, 2010
ISBN: 978-82-02-33073-6
254 sider
Karoline føler seg ynkelig, som må troppe opp på Woldens kontor med et pantebrev med falsk underskrift. Men det viktigste er at de har fått tilbake hjemmet sitt. Nå begynner kampen for å få de to småsøsknene hjem. Da må hun tilbake til Bliksvær - og Aksel ...
Fortsatt må søskenflokken kjempe for tilværelsen. Folk på Skrinnvær har ikke glemt de stygge ryktene om Karoline, og det fører Lars opp i mer enn én krangel.
Med ett hørte de noe ståk nede ved bryggene."Å kjære, vene!" mumlet en av kvinnene, og gispet sjokkert. "Også han Adrian Wolden, da! Ingen med vettet i behold gir seg i krangel med den karen!"
"Hvem er det som ligger over ham og rister ham i filler?" spurte en annen.
"Er det ikke han Lars Vik?"
Sløyekniven gled ut av Karolines valne fingre. Hva var det broren hadde stelt i stand nå?
Endelig ser det ut til at det skal lysne litt for søsknene Vik. De når endelig ett mål - å få tilbake det gamle hjemmet sitt - og de to eldste prøver nå å få samlet søskenflokken og å bli en familie igjen. Men sorg og glede følger hverandre også i denne boka, og for de eldste søsknene venter det flere problemer og utfordringer...
Jeg skal ærlig innrømme at jeg i begynnelsen kunne ha ønsket meg enda en vikingserie fra forfatteren istedet siden jeg var veldig fornøyd med de to hun har skrevet før, men nå har jeg blitt glad i historien om legdebarna også og ser fram til hver nye bok.
Alle de 5 i søskenflokken er ulike og interessante å lese om, og de er nyanserte karakterer som utvikler seg i løpet av bøkene også. Og selv om de kan gjøre dumme valg, så er samholdet og søskenkjærligheten sterk likevel. Akkurat som at urettferdigheten som de kjemper mot er opprørende lesing. Men de gir jo aldri opp!
Å ende som legdebarn var jo en skjebne som rammet mange før i tiden, og det gjør også serien ekstra spesiell i mine øyne. Den er veldig realistisk og er uten overnaturlige elementer, men har likevel en spennende og engasjerende handling og karakterer man kan tro på og fatte godhet for. Selv om de er fattige, så har de likevel hverandre - og et håp om bedre tider.
Det var mange som mente at fattige folk kunne skylde seg selv - at det var latskap, sommel og slendrian som var årsaken til at det var knapt med mat. Men ingen kunne laste faren for ulykken han hadde kommet ut for. Noen ganger rammet skjebnen urettferdig. Men nå hadde vel familien hennes vært gjennom nok? Nå måtte lykken snu!
Og kanskje blir det mer lykke i fortsettelsen? Det ble litt både óg i denne boka akkurat slik det burde være, og den gav en god lesestund.
Avslutningen var et av høydepunktene som virkelig skaper forventning til neste bok. Akkurat her og nå ser det ut til at det kan bli ny og mer fremmedartet handling videre, og det kan jo bli et friskt, nytt innpust.
Karakter:
Lest:
4. september 2010
Neste bok:
Amerikabåten
Forrige bok:
Blodspor
