Lebensborn
Jordmoren 47, Sigrid Lunde
Cappelen Damm, 2010
ISBN: 978-82-02-34684-3
254 sider
Etter lang tid i utlendighet, kommer Trond seg endelig over grensen. Han er plaget av dårlig samvittighet og er fast bestemt på å finne igjen Grethe. Men de norske soldatene kan ikke la Trond slippe unna sine plikter. Selv om freden nærmer seg, finnes det ennå krigslystne tyskere i Norge.
Kalbe besøker Astri på Levensborn-hjemmet og forteller henne at Hitler er død. Hun blir sett på som en landssviker, og har intet godt i vente. Men jordmoren kan ikke rømme. Hun har ansvaret for de sultne og syke barna tyskerne vil etterlate seg.
Kalbe lo, men så var alvoret tilbake. - Hater du meg, Astri?
- Jeg er ikke så god til å hate. Men jeg synes De fortjener straff, ja.
- Å bli hengt eller skutt?
- Gud, De må huske hva De har gjort. Hvor mange menneskeliv har De egentlig på samvittigheten?
Spenningskurven og leseivren gikk jevnt og trutt oppover i bok nummer 47, og ekstra tilfredsstillende var det at et etterlengtet ønske nå ble oppfylt etter hvert.
Lars tanker og følelser utdypes også mer igjen. Han er en dyp og mangefasettert karakter, og selv om kurven når det kommer til å like ham har vært sterkt nedattgående i de siste bøkene, er han fortsatt en interessant karakter som skaper både uro, uforutsigbarhet og dramatikk. Lars har hatt sine feil og svakheter, men har alltid blitt framstilt menneskelig og har heldigvis aldri tippet over til å bli en rendyrket slem "pappfigur".
Det fortelles også om Litj-Klaras betraktninger av det som skjer rundt henne både hjemme og i bygda. Kapitlene der man får innblikk i hennes tanker har alltid vært ekstra spesielle i mine øyne, nettopp fordi de gir et litt annet perspektiv framvist gjennom et barns øyne. Her suppleres de i tillegg med noen kapitler som er viet lille, søte Grethe også. Det blir straks mer personlig og levende når man kommer nær dem på denne måten, og de ikke bare omtales og beskrives utenfra.
Som nevnt tar serien nå en ny vending også, en epoke med krigsår avsluttes. Siste halvdel av boka ble best likt og raskest lest, nå som dette endelig ble realisert. Vi møter glede, frihetsrus, hat og hevn, tapere og seierherrer og et land som skal stables på beina igjen. Vi får også en helt annen, mer personlig avslutning i et av de siste kapitlene. Fryktelig trist og vemodig, men timingen kunne vel egentlig ikke vært bedre når det først måtte skje...
Det var godt med en avslutning nå selv om krigen fortsatt vil kaste skygger, men på en helt annen måte enn tidligere. Det er fryktelig spennende med en ny begynnelse, og jeg synes grunnlaget som legges i bok 47 ymter om at det blir mye spenning og uroligheter framover også. Det ser jeg fram til.
Sterk 4'er.
Karakter:
Lest:
1. januar 2010
Neste bok:
En ny dag
Forrige bok:
Mot stupet
