Lille stjerne
(Originaltittel: Lille stjärna)
John Ajvide Lindqvist
Cappelen Damm, 2011
ISBN: 978-82-02-33654-7
495 sider
Lille stjerne er fortellingen om to jenter, Theres og Teresa. Det er en fortelling om svensktopper, om Idol og om Allsang på Skansen.
Under en sopptur finner den tidligere svensktoppartisten Lennart et spedbarn nedgravd i en plastpose. Han redder livet til jenta, og han blir helt stum da han hører hennes første skrik. Fra den lille kroppen kommer en serie med helt rene toner. Han tar med jenta hjem og gjemmer henne i kjelleren. Hennes absolutte gehør og musikalitet skal gi livet hans ny mening.
Hun er jenta med det gylne håret.
Samtidig blir det født en annen jente i en mellomstor svensk by. Livet hennes består ikke av mange gleder. Hun oppfatter seg selv som grå og alminnelig med få talenter og enda færre venner. Hun trøster seg med ekle rampestreker og spydigheter på ulike nettsteder.
Hun er den andre jenta.
Etter hvert krysser livene til de to jentene hverandre. Et brennende vennskap vokser frem, med ødeleggende konsekvenser for alle som kommer i nærheten. Lille stjerne er en historie om kjærlighet og besatthet, om en stemme fra en annen verden og en idoldyrking drevet til bristepunktet. Hvor langt er du villig til å gå for den du beundrer over alt annet?
John Ajvide Lindqvist forteller denne gangen om skrekken i verden. Lille stjerne handler om ondskapen som skapes i og gjennom menneskeliv.
Alle mennesker heter egentlig noe annet.
Denne gangen befolkes ikke John Ajvide Lindqvists roman av vampyrer, zombier, undersjøiske elementer eller andre overnaturligheter. I Lille stjerne er det det kjente og hjemlige, de alminnelige tingene som omgir oss i hverdagen og som vi ikke tenker nærmere over, som blir brukt som gjenstander for å skape frykt og uhygge. Det kunne vært deg og meg, det kunne ha skjedd i vårt eget nabolag.
Som vaskeseddelen forteller får vi i Lille stjerne høre historien om et lite barn som blir funnet nedgravd og forlatt i skogen. Loslitte og avdankede Lennart Cederström finner henne da han er på sopptur. Barnet viser seg raskt å ikke være helt som andre barn. Gjennom små, effektfulle grep skaper Lindqvist en fascinerende men også skremmende karakter. Et fremmed element kommer inn i det stillestående, resignerte hverdagslivet hos familien. Forandringer inntreffer og grenser overskrides...
Romanen er ekkel og grotesk, svakt drømmeaktig men likevel svært realistisk. Forfatteren bygger opp en fortelling som holder meg fast, både i kraft av persongalleriet, det ukjente og alvoret som omslutter det hele. Enkelte passasjer i teksten var ganske brutale, ikke noe for de aller sarteste lesersjeler, og jeg vegret meg halvt for å lese videre (selv om jeg samtidig fryder meg over at forfatteren greier å få meg til å føle ubehag og grøss). Og man må jo bare lese likevel. Jeg må jo vite hvordan det går!
Jeg likte spesielt godt den første delen av romanen, med Theres sin mildt sagt utradisjonelle og isolerte oppvekst, der vi blir kjent med hennes personlighet og vesen etter hvert som hun blir eldre. Fascinasjonen ble ikke dempet da fokuset ble flyttet over på den andre jenta, Teresa, som heller ikke er noen "normal" jente. Vennskapet mellom de to jentene minner meg forresten mye om vennskapet mellom Eli og Oskar, fra forfatterens debutroman. La den rette komme inn.
Etter de innledende oppvekstskildringene og det skjebnesvangre møtet mellom de to jentene tok derimot handlingen en uventet retning, som jeg ennå tygger på for å fordøye. Skal jeg være ærlig så hadde jeg nok håpet på noe annet, selv om jeg ikke er påtagelig misfornøyd heller. For selv om handlingen er sær og annerledes skriver Lindqvist på en troverdig og fengende måte. Om outsidere, om angst og sinnets irrganger, om søken etter felleskap og det å føle seg levende.
Til tross for at andre halvdel ikke ble helt som forventet gikk Lille stjerne unna likevel. Jeg er veldig glad i hvordan forfatteren befolker romanene sine med helt hverdagslige mennesker med problemer og drømmer, som man likevel finner interessante, eller karakterer som ikke er udelt gode og har usympatiske trekk, men som man likevel "heier" på. Temaet og hvordan det er knyttet til vår egen virkelighet og hverdag er også spennende. Boka var vanskelig å legge fra seg selv om den ikke helt levde opp til de store forhåpningene som var bygget opp på forhånd. Kanskje ødela jeg litt for meg selv?
Ingen ny favorittbok fra den svenske skrekkmesterfavoritten for meg altså, men like fullt en god bok.
...Og jeg vil nok aldri få det samme forholdet til Abbas Thank You for the Music. Eller boremaskiner.
Karakter:
Lest:
3. - 4. juli 2011
Les også:
La den rette komme inn
Håndtering av udøde
Papirvegger
Menneskehavn
