Livet etter skuddene
Historien om da pappa drepte mamma
Liselotte Haugsnes
Schibsted, 2010
ISBN: 978-82-515-3556-1
239 sider
"Våler (NTB): Politiet i Hedmark er ennå ikke sikre på hva som skjedde i Våler der en 53 år gammel mann og hans 50 år gamle fraseparerte kone tirsdag ble funnet døde. Politiet mistenker at mannen depte kvinnen før han tok sitt eget liv."
Dette er historien om en familietragedie. I begynnelsen av februar i 2004 drepte kommunelegen i Våler sin fraseparerte kone før han tok sitt eget liv. I denne boken forteller datteren Liselotte om hvordan sorgen, sjokket og skyldfølelsen preget henne og de tre søsknene i lang tid etterpå. Vi får også et innblikk i tiden før dødsfallene: I farens omfattende pillemisbruk som til slutt kostet ham både legelisensen og ekteskapet.
Livet etter skuddene er en sterk og personlig beretning fra en ung kvinne med en helt spesiell historie. Samtidig er det fortellingen om hvordan et menneske kan kjempe seg gjennom sjokk og sorg, og tilbake til livet.
Etterord av Knut Storberget.
Familietragedier er uforståelige for de som blir sittende igjen etterpå. Noen ganger får man heller ikke et klart svar på hva det var som egentlig skjedde eller hvorfor. Hva kan grunnen være til at noen velger å ta et slikt skritt, hvorfor velger en pappa å ta med seg sin ektefelle gjennom en årrekke inn i døden og etterlate sine egne barn i sjokk og sorg?
Jeg hater ham som drepte min mor. Men hvordan kan man tillate seg å hate sin mors morder når det er ens egen far som har gjort det?
Det er snakk om en pappa som forfatteren og de andre søsknene hennes også har mange gode minner om. Som var omsorgsfull og ressurssterk, som stilte opp som lege for sine sambygdinger selv på fritiden og som var godt likt av alle. Men også en pappa som de gradvis hadde savnet og mistet over lengre tid, etter hvert som pillemisbruket ekskalerte og forandret ham. Pappa var ikke lenger den gode gamle, og familielykken svant også bort.
Fremdeles er jeg utrolig sint på pappa - det kommer jeg nok alltid til å være. Men av og til, når jeg er modig nok, tillater jeg meg å føle på savnet. For jeg savner pappa. [...] Jeg skulle ønske jeg kunne gi noen helt andre skylden for det som har skjedd. Tenk om det hadde vært en helt fremmed som hadde drept mamma og pappa, da hadde vi kanskje ikke mistet så mye.
Gjennom barndomsminner, tilbakeblikk i ettertid, nedturer, frustrasjon, samhold og etterpåklokskap tegnes bildet av "doktorfamilien", tragedien, tiden etterpå og veien tilbake til hverdagen nyansert og sikkert opp. Forfatteren greier til tross for det sørgelige og alvorlige temaet å formidle framtidshåp og positiv tenkning. Naturligvis sørger man dypt når man mister sine foreldre på en slik måte, og man går igjennom et følelsesmessig kaos med savn, kjærlighet, skyld og hat i tiden som følger. Men livet må gå videre, det kommer dager med latter, lykke og glede etter slike hendelser også - tross alt.
Livet etter skuddene er en personlig, usentimental og sterk beretning om en familietragedie. Den setter ord på en ufattelig og opprørende situasjon, et tungt tema som det kan være vanskelig å snakke om. Boka kan dessuten være en påminner for oss andre og brukes som et verktøy når det gjelder å bry seg og å støtte de som rammes av tragedier og sorg. Det går rett og slett på det å være et medmenneske og strekke ut en hånd når noen trenger det mest.
Jeg har mange ganger fått spørsmålet: "Men hva kan jeg gjøre? Hvordan kan jeg endre noe for et menneske som har mistet noen?" Svaret mitt til dem er: Bry deg. Vær tilgjengelig og oppmerksom. [...] Jeg er glad for alle som har hjulpet meg med å finne tilbake til gleden og til det livet jeg nå har. Av hele mitt hjerte: Takk til alle som har brydd seg!
Karakter:
Lest:
17. oktober 2010
