Livsglede
Margit Sandemo
Aschehoug, 2010
ISBN: 978-82-03-19800-7
290 sider
Livsglede er Margit Sandemos sterke og innholdsrike selvbiografi. Hun har skrevet 176 bøker som har solgt i nesten 40 millioner eksemplarer, men om seg selv har Margit aldri skrevet. Ikke før nå, i en alder av 86 år. Å fortelle den hele og fulle sannheten, er ikke lett for henne, hun som har vanskelig for å styre sin fantasi. Men som Margit selv sier: "Alt som står i denne boken er sant, jeg har bare ikke fortalt hele sannheten."
Margit Sandemo er født på Toten i 1924, som datter av en svensk adelsdame og den sjarmerende, men nokså umulige dikteren Anders Underdal fra Valdres.
40 år gammel begynte Margit å skrive bøker. Før det hadde hun levd et dramatisk liv. Sentrum i selvbiografien er to svært vonde voldtekter hun opplever som lite barn, og da hun 12 år gammel blir forsøkt voldtatt igjen, dreper den unge Margit mannen med en stein. Deretter flykter hun ofte inn i det hun kaller Mørket; en tilstand av fortregning og hukommelsessvikt.
Men Margit har en ukuelig livsvilje og et sinn som opplever verden som vakker. Hvis hun fikk sjansen til å leve livet på nytt ville hun ropt et rungende: "Ja takk!"
Margit Underdal, senere Sandemo. Født med seiershette på samme dato som Shakespeare, med en svensk adelsdame til mor og en norsk bygdeskald til far - som visstnok var uekte sønn av Henrik Ibsen i tillegg. En omflakkende barndom med mye glede, rampestreker og lykkelige dager i søskenflokken, men også med grove overgrep og vonde skyggesider. Det førte til at hun ble innlagt flere ganger på psykiatriske sykehus, på stadig flukt fra dette "Mørket". Senere ble hun Nordens mest suksessrike forfatter med snaut 40 millioner solgte bøker. Lenge vegret hun seg for å skrive om seg, blant annet med unnskyldningen "Det er toppen av selvopptatthet å tro at noen gidder å lese om ens liv".
Uansett om man tror på det Margit forteller når det kommer til overnaturlige evner og opplevelser, om man deler hennes syn på religion og skytsengler eller ei, så kommer man ikke bort ifra at hun er en fascinerende dame. For et liv hun har hatt! Det er nesten som en roman i seg selv, så det er vel noe i ordene om at virkeligheten kan overgå fantasien. Og for et enestående forfatterskap i løpet av de siste tiårene!
Man kan si hva man vil om bøkene hennes, om bokseriene, føljetongene og de frittstående romanene. De har begeistret folket, de er elsket av utallige leserhjerter i flere land, men er også blitt nådeløst slaktet og sett på som søppel-litteratur av mange kritikere og akademikere. Men hva med lesegleden? Hvor mange gode bokopplevelser, magiske lesestunder og fornyet interesse for litteraturens verden har ikke denne forfatteren sørget for siden den spede starten med den første føljetongen i Norsk Ukeblad i 1964? Lesegleden hun har spredd er til å bøye seg i støvet for, enten man nå liker selve bøkene eller ikke. Serietrilogien Sagaen om Isfolket, Heksemesteren og Sagnet om Lysets rike utgjør til sammen 82 bøker. Med enkeltromanene ved siden av blir det sammenlagt 103 bøker og tre kortromaner i løpet av dette tidsrommet på 19 år. Og ennå er ikke hele produksjonen nevnt. Men som hun beskjedent selv ytrer:
Det er ikke noe å skryte av. Jeg tilhører ikke de store forfatterene, jeg er en av dem som må skrive, av glede og av en indre tvang. Det var det jeg ennå ikke hadde oppdaget da jeg lette etter min plattform i livet. Jeg forsto ikke at kveldsfantasiene mine kunne anbringes mellom bokpermer.
Biografien er ikke strengt kronologisk oppbygd. Her er det flust av paranteser, sprang fram og tilbake i teksten, avbrytelser og omveier. Som blant annet "Det skal jeg komme tilbake til", "Først litt om..." og "Men nå har jeg sporet av igjen!". Det er i høy grad et muntlig språk som fortelles rett fram, litt som om man sitter ved siden av Margit og drikker kaffe og lytter til henne. Noe språklig mesterverk er det ikke, men det er levende og lettlest, fengende og underholdende. Man kommer nær henne. Parantesene og hoppene ble ikke irriterende, men sørget heller for variasjon og et fornyende driv framover i beretningen hennes ved hjelp av disse plutselige detaljene, frampekene, avstikkerne og opplysningene på lur fra både nåtid og fortid. Det er en salig blanding rett og slett, med både glimt i øyet og ironi som faste følgesvenner.
Hun forteller livlig om sin oppvekst og om årene som mor og forfatter, med mange artige skildringer og gullkorn underveis. Senere berettes det om reisene og eventyrene hun har lagt ut på i voksen alder, både alene og sammen med ektemannen Asbjørn. Er det noe jeg savner forresten, så er det kanskje å få lese mer om henne og Asbjørn. Et 54 år langt og lykkelig ekteskap uten en eneste krangel er ikke mange forunt. Jeg kunne også tenkt meg å lese mer om skrivingen og bøkene, slikt som mer om bakgrunnen til de ulike seriene og romanene, mer enn det lille som ble nevnt om noen av dem. Mer om arbeidet hennes som forfatter.
Flere bilder av Margit selv, hennes nærmeste familie, bosteder og kjæledyr er flettet inn. De fleste kjenner henne som en eldre dame etter at hun ble kjent som forfatter på 80-tallet, men her får man se barne- og ungdomsbilder også. Biografien kunne gjerne inneholdt flere bilder - ikke nødvendigvis av forfatteren selv men av ulike steder og annet som blir nevnt i teksten.
Boka er naturlig nok mest givende for leserne som vil lære henne bedre å kjenne, men denne damen og hennes liv kan nok interessere andre enn den faste tilhengerskaren også.
[V]isst har jeg hatt et fantastisk liv! Jeg har vært priviligert, og jeg tar det gjerne om igjen.
Akkurat den konklusjonen må det vel være en drøm å kunne fastslå med sikkerhet, om man selv er heldig og blir 86 år gammel.
Karakter:
Lest:
2. juni 2011
