Livsveven
Flammedans 32, Jane Mysen
Cappelen Damm, 2010
ISBN: 978-82-02-32157-4
253 sider
Det kommer fint besøk til Øvre Garmo da en kalesjevogn triller inn på tunet. I vognen sitter en lyshåret og meget vakker kvinne. Anna forstår at det er Abigail, enkefruen som Frederik har snakket så mye om. Uvitende om Abigails hemmelighet, ønsker hun kvinnen velkommen.
- Jeg håper vi kan bo her frem til martenen. Abigail så på henne. - Oda ville absolutt komme hit og hilse på alle sammen.
- Oda er datteren din, ikke sant?
Enkefruen nikket. - Hun ble syk. Vi reiste rett til doktoren med henne.
- Jeg håper det ikke er alvorlig.
- Doktoren sier at hun snart er like fin igjen. Han sa at vi kunne hente henne om noen dager, så da får du treffe henne.
Fire år har gått siden Livs forsvinning. I de bøkene som har handlet om tiden etter forsvinningen har vi likevel fått et innblikk i hva som har hendt og hvordan Livs nye liv har vært, og handlingstrådene har sakte men sikkert nærmet seg hverandre og dermed også nærmet seg en avsløring. Livsvevens forside og bakside skaper håp og forventning til at noe kanskje endelig skjer, og det var med kryssede fingre og iver jeg tok fatt på lesingen.
Livsveven var litt som en godtepose synes jeg, for å bruke en litt annen beskrivelse enn hva jeg vanligvis bruker. Noe salt, noe søtt og noe syrlig. Handlingen bygger seg opp gjennom hele boka på vei mot flere forskjellige mål. Om alt vil gå bra eller ikke blir ikke avslørt i alle konfliktene med én gang, og noe må vi vente med å få svar på også inntil videre. Det er stadig noe nytt å lese mot, og jeg synes vekslingen mellom de forskjellige karakterene er god. Ikke alle får like mye plass i boka, men vi får vite litt nytt om flere av dem, de blir ikke "glemt" i mellomtiden selv om størstedelen av handlingen kretser rundt Anna, Frederik, Abigail og Oda.
Noen få, små overraskelser skjer også når det gjelder enkelte bipersoner. Ikke store, dramatiske ting, men ting som sørger for nye forandringer eller viser at livet inneholder både små og store utfordringer. Ikke alle er like velkomne, men noe må man dessverre bare leve med...
Livsveven overrasket positivt. Selv om den ikke er full av action var den likevel spennende gjennom de langsomme avsløringene og hvordan handlingen utvikler seg, og jeg likte boka veldig godt. Mye på grunn av at noe jeg har ventet en stund på, vært spent på og gledet meg til, endelig skjer. Ting trekkes ikke ut i det uendelige slik at spenningen renner ut i mellomtiden - her har forfatteren timet det godt! Nå er jeg ekstra utålmodig etter neste bok, siden avslutningen også er som prikken over i'en og gir god grobunn til både spekulasjoner og forhåpninger.
Karakter:
Lest:
15. januar 2010
Neste bok:
Markedsdager
Forrige bok:
Slekters gang
