Sakte, men sikkert går det opp for Astri at hun savner Lars. Han lover på tro og ære at det er slutt med drikking og slåssing, og hun bestemmer seg for å flytte tilbake til Storset, til tross for at foreldrene er imot det. Men så får hun høre at Lars har overfalt Trond og banket ham opp. Astri fortviler. Hvordan kan Lars lyve henne rett opp i ansiktet? Og hvorfor har ikke Trond sagt noe? Er det kanskje Trond som er løgneren denne gangen? Jo, noen banket på vinduet hennes. Hun åpnet det og kikket ut. Stemmen hvisket ivrig mot henne. - Astri! Hun så ansiktet som var vendt mot henne, så det brede guttaktige smilet, og kjente en brå, søt lengsel. - Ka e det? Lars smilte opp mot henne. - Får eg ikkje lov te å gå på utpågong åt kjerringa mi? Hun løp ut og rundt den lange bygningen. Lars møtte henne på halvveien. Han grep henne, trakk henne inntil seg. De var sterke, de armene. Og de hadde ventet lenge.
Løfter og svik handler mye om hvordan Astrid vakler mellom å velge å flytte tilbake til sin ektemann, Lars, eller å holde seg unna, få skilsmisse og bli fri. Kanskje fri til å kunne få en fremtid med Trond etterhvert? Kari har det vondt og mistrives som ungkone på Neri, og Signe sprer trusler rundt seg og er en torn i øyet til flere. Handlingen er stort sett grei, men nå begynner jeg å bli ganske lei av Signe og hennes påfunn. Jeg håper dette ikke blir dratt ut så mye lenger - om det da ikke kommer noe nytt inn i bildet igjen som høyner interessen for å høre mer om henne. Signe har ødelagt, klaget, grått og truet nok egentlig, i mange bøker.
Men det meste av boka handler altså om Astrids håp og tvil rundt hva hun skal gjøre. Kan det noen gang bli godt mellom henne og Lars igjen? Skal hun flytte hjem? Klara Victoria trenger en far, og selv savner hun Lars - den snille Lars med de gode sidene. Men samtidig er det ikke lett å glemme gamlekjæresten. Og hvem er det egentlig hun elsker? Det er lagt opp til noen små, uventede hendelser her, og ting går ikke alltid slik som det kan se ut ved første øyekast.
Boka strekker seg over flere måneder i tid, og vi går fra 1936 til 1937. Siden vi nærmer oss 2. verdenskrig dukker det også opp mer politikk i boka, og også der ligger det an til motsetninger og konflikter. Lars og Trond står på hver sin side, og det kan også bli interessant å se hvordan det vil gå i årene som kommer med tanke på Lars' meninger og standpunkt.
Mot slutten av boka venter en overraskelse, noe som skaper både frykt, usikkerhet og håp til hva som videre vil skje. Forfatteren er flink til å stadig la det hende noe som gjør at man ser fremover og lager seg en del spørsmål rundt fremtidlige bøker, og ikke minst interessante problemstillinger. Her kan mye skje utover..
Avslutningen på boka er rett og slett forferdelig! Tankene kommer ikke til å ligge i ro frem til neste bok, det er i alle fall sikkert.
| |

Karakter:

Lest:
20. juni 2009
Neste bok: Onde tunger
Forrige bok: Doktorens sønn
Boka kan kjøpes her:

|