Løftet
Arvesynd 6, Anne-Lise Boge
Egmont, 2000
ISBN: 82-04-05820-9
252 sider
Sivert, øyenstenen til alle på Stornes, er høyt og lavt med sin glade latter og sitt lyse smil. Aller mest lyser det av ham når taterne kommer til gårds og han kan få høre felelåt.
Mali derimot, kjenner et stikk av angst hver gang hun ser et taterfølge. Er det noen blant dem som kjente Jo? Hva vil de si når de ser vesle Sivert, som blir mer og mer lik faren sin? Hun frykter stadig at sannheten skal komme for en dag. Enda verre blir det når Sivert slår seg vrang og sier han ikke vil bli bonde; han vil være fri og spille fele! Rasende langer Mali ut en ørefik. Sivert ser på henne med alvorlige øyne. "Er e ikkje god nok om e berre er meg, da?" spør han. Mali blir stum. Hun føler at alt hun har levd for, alt hun har ofret, holder på å gli ut av hendene hennes...
Etter to svært hektiske uker der det har gått i ett med skolearbeid, jobb og sykdom, valgte jeg ut nettopp Løftet som medisin og pustepause-bok. Noen ganger må man bare ta et avbrekk og prøve å stresse ned, selv om man har 394519 andre ting hengende over seg som burde vært lest, skrevet eller unnagjort.
Løftet åpner ganske likt med en tidligere bok i serien, men det samme utgangspunktet betyr ikke lik handling likevel. En fin, varm og koselig start, som gjør at man raskt kommer inn i den nye boka og lett blir med på ferden videre gjennom boksidene. Samtidig er ikke konfliktene, uroen og de vonde tankene fraværende de heller.
En ting som kommer sterkere og sterkere fram i Løftet, er vesle Sivert og hans personlighet. Han slekter mye på faren og hans folk, noe som gleder Mali men også er en kilde til angst og usikkerhet når det gjelder hemmelighetene hennes og framtiden hans. Sivert er den som redder små måsunger fra å bli kattemat og har omtanke for alt som lever, men som bonde er slakting av husdyr noe som må gjøres. Og interessen for å drive gården er ikke tilstede. Dette er bittert for Mali, som har lidd og ofret så mye for å sikre Sivert odelsretten han egentlig ikke har krav på. Det er jo mange år til han er voksen, men likevel...
Hun hadde hele tiden stått der og tenkt på at nå dukket det opp sider ved Sivert som han hadde fått i farsarv. Det var det som skremte henne, de mange ukjente trekkene hos odelsgutten til Stornes, ham hun hadde ofret alt for, tenkte hun brått. Ingen ting skulle få ødelegge Sivert og planene hun hadde for ham; spesielt ikke en felespillende tater!
Nok en gang er løgn, fortielser og det å føre folk bak lyset en del av handlingen. Det er mange følelser som svirrer i luften, og man kommer nær karakterene og går inn i dem. Mali er langt fra noen engel og har mer enn nok på samvittigheten, og som hun sier selv så er vel ingen så flink til å lyve som henne. Men hun er jo vår heltinne likevel! Vi har kjempet med henne side om side i flere bøker, vi vet hva som ligger bak løgnene og hva hun har tapt - og fortsatt har å tape. Man må betale for de valgene man tar og de feilene man gjør, men det er også menneskelig å feile...
Boka klippes av i en urovekkende scene, rett før en avgjørelse som kan bli skjebnesvanger, så Løftet avsluttes med en vellykket spenningstopp. En "irriterende" spennende en riktignok, man kan jamre og akke og oie seg over at man absolutt ikke liker det som ser ut til å skje, samtidig som man det er en halvt frydefull forventning til hva følgene kan bli. Det blir neppe kjedelig framover etter dette heller. Og det er vanskelig å la være å ikke ta fram neste bok fortløpende, men nå må noen andre bøker prioriteres igjen...
Karakter:
Lest:
19. mai 2011
Neste bok:
Sviket
Forrige bok:
Måneskinnsdansen
