Lokkefuglen
Rosehagen 26, Merete Lien
Cappelen Damm, 2010
ISBN: 978-82-02-32233-5
253 sider
Emily gir Dina Jennys adresse i Bergen, i håp om at det Dina kan fortelle, vil få Jenny til å se på Gerhard med andre øyne.
Emily får brev fra fru Morris i St. Ives, der hun skriver at en mann som må være Aksels dobbeltgjenger, er observert i området. Emily har ikke annet valg enn å dra, men reisen får mye større følger enn hun kunne tenke seg.
Skysskaren hoppet i land. Han pekte opp mot fyret. "Der holder han til," sa han. "Der! Så De ham?"
Emily skalv. "Nei! Hvor?"
"Han åpnet et vindu, men lukket det med en gang."
En voldsom utålmodighet fylte henne. Hun syntes ikke hun kunne vente et eneste minutt til, nå som hun var så nær svaret.
I bok 26 følger vi Emily i jakten på sannheten om hva det er som har skjedd med ektemannen Aksel. Har han virkelig blitt bortført, eller stemmer det at han har forlatt henne og barna for å være en fri mann? Eller har det verst tenkelige skjedd - at han er død?
Akkurat denne jakten var det som jeg var mest interessert i å lese om, og som virket mest spennende på forhånd. Men enkelte kapitler handler også om Emilys søster, Jenny. Også hun tar en stor avgjørelse etterhvert, og selv om de kapitlene ikke når helt opp mot de andre spenningsmessig så er de greie å lese om likevel. De tar seg også litt mer opp i slutten av boka med de forandringene som kommer på banen der.
Først etter rundt 100 sider braker dramatikken ordentlig løs og man begynner å nærme seg det store klimakset. Et uventet funn gir også ny informasjon om tidligere hendelser... De siste 150 sidene av boka var de som fløy avgårde og fengslet mest. Kanskje ikke så rart siden dramatikken ble mer konkret her, og alvoret virkelig ble tydelig. Fortsatt er serien svært underholdende å følge.
Slutten varsler både om godt og vondt, og nå kommer det kanskje noen endelige avslutninger også etterhvert? Jeg er spent på hvordan disse flokene løses og hva som er planlagt videre. Vil alt gå godt, eller vil det komme konsekvenser som ikke er hyggelige? Jeg er ikke spesielt blodtørstig av meg og ønsker karakterene det beste, men noe sånt hadde virkelig overrasket meg. Selv om løsningen sikkert blir dramatisk nok likevel, skal man dømme etter tidligere handling. Rosehagen bruker sjeldent å skuffe på dette punktet.
Sterk 4'er.
Karakter:
Lest:
22. mars 2010
Neste bok:
Gjennom natten
Forrige bok:
Avskjedsbrevet
