Løvfallstid
Sønnavind 32, Frid Ingulstad
Cappelen Damm, 2009
ISBN: 978-82-02-30321-1
254 sider
Asle Diriks truer Elise fordi hun har brakt "vanære" over hans familie, men hun får uventet støtte av hans far.
Ole Gabriel får besøk av sin venn, Oscar Carlsen, som røper Hildas hemmelighet. Avsløringen får Ole Gabriel til å se rødt, og han gir Hilda beskjed om å pakke sakene sine. Hilda drar til Elise for å få trøst og hjelp, men Elise er mer bekymret for Hugo, som er blitt syk.
Elise løftet opp vannkruset og prøvde å få noen dråper inn i munnen til Hugo. Litt rant utenfor, og Hilda skyndte seg å ta lommetørkleet sitt og tørke det bort.
"Jeg ville ha hentet doktoren med det samme, var jeg deg. Isac og Lille-Gabriel har hatt feber nylig, de også, men de var ikke på langt nær så glovarme som Hugo. Ikke så de slik ut heller."
"Hva mener du med "så slik ut"?"
"Hugo ser syk ut. Veldig syk."
Asle Diriks prøver å gjøre livet surt for Elise, men Elise står ikke alene mot beskyldningene hans - noen stiller uventet opp og forsvarer henne. Hildas utroskap avsløres og det kommer et vendepunkt i livet hennes som verksmesterens kone. Og lille Hugo blir syk, uten at Elise aner hva det er som feiler ham. Alt dette er nevnt på baksiden av boka og kommer ikke som noen overraskelse når det skjer, men det er likevel greit å lese om. De to sistnevnte tingene var mest spennende for min del, og det skjer også noen triste hendelser i løpet av boka, som absolutt ikke var forventet. Det er et pluss, enda det ikke er hyggelig handling.
Gammelt fiendskap som blir dratt ut for lenge er jeg ikke så begeistret for, spesielt ikke siden Elise har flere fiender/uvenner og de støtt og stadig kommer tilbake i bøkene for å lage kvalm. Jeg blir jo irritert og engasjert av det som skjer, men samtidig så har Signe vært med så lenge nå at det hadde vært godt med en avslutning på konfliktene. Forhåpentligvis er det som skjer i denne boka nok til at det blir tatt en endelig avgjørelse og oppgjør ganske snart når det gjelder henne, og en helt annen hendelse og dermed avslutning sørger for at jeg tross alt er fornøyd med innholdet når det gjelder konflikter og fiender. Men noen ganger hadde det ikke gjort noe om tempoet hadde vært et hakk raskere.
Sønnavind-bøkene er alltid raskt utlest, og det hadde denne blitt også om jeg ikke hadde tatt den frem under de hektiske dagene med skolestart. Men da var det i tillegg godt å sette seg ned med en bok og ta noen små pauser på kveldene, selv om det var mye å tenke på. Frid Ingulstad skriver som vanlig levende og skildrer karakterer og miljø godt, og jeg er fortsatt glad i serien, selv om jeg ikke synes den er helt like spennende som den var i starten.
Karakter:
Lest:
12. - 13. august 2009
Neste bok:
Skygger fra fortiden
Forrige bok:
Syndere i sommernatten
