Lyset på heden Margit Sandemos beste føljetonger 38 |
Bladkompaniet, 1992 | |
Roland var på vei hjem fra en krig som hadde tatt fram ham alle illusjoner. I den lille landsbyen i Bretagne hvisket folk om en dyster borg der det spøkte, og beretningene pirret Rolands nysgjerrighet. Men han trodde ikke at kvinneskikkelsen han så i borgtårnet var en gjenganger.
Dette burde jo være en slik bok som jeg vanligvis sluker rått: historien foregår i gammel tid, den inneholder en mystisk borg med spøkelser og mye mer. Likevel synes jeg ikke den var så bra som jeg hadde håpet da jeg startet å lese den. Den er forsåvidt grei nok, og boka leste jeg ut på en-to-tre. Og stakkars Nicolette, henne fikk jeg medfølelse for! Men å påstå at den var utrolig spennende og interessant kan jeg nok ikke, selv om den heller ikke var kjedelig. |
| |