Språket har vært godt og naturlig i de første bøkene i serien, og det er det forsåvidt i denne boka også, med et ganske påfallende unntak: To forskjellige steder i boka brukes ordet "ok" i setninger. Uttrykket "ok" ble nok lite trolig brukt av gårdsfolk på slutten av 1800-tallet, og burde ha vært luket ut. Skal serien være realistisk både når det gjelder tid, sted og miljø, så bør jo ikke slike ord være med.

Forfatteren lar oss møte flere nye personer i Måneskinnsløftet, og de kommer nok til å skape en del intriger og problemer fremover. Frk. Krag er jo helt uten sidestykke, og henne får vi nok høre mer om. Og på én ting gjettet jeg iallefall riktig: Vi får plutselig lese om en ny person, Walter, og jhan kan jo kobles sammen med en spesiell hendelse i forrige bok... Det skal bli spennende å lese om han finner ut av sin mystiske fortid senere i serien.

Theas kjærlighet til Jostein utvikler seg mer, men hvordan kommer det til å gå nå som han har flyttet til København og skal bo der flere år? Jeg gleder meg over at hun og Paal Martin har så fint forhold, så det er faktisk litt vanskelig for meg også, føler meg litt klemt mellom barken og veden... Men kjærligheten skal jo ikke være enkel bestandig, iallefall ikke i seriebøkenes verden.