Mannemakt og mørkemakter

Frid Ingulstad

Grøndahl og Dreyers Forlag, 1995
ISBN: 82-504-2260-0
238 sider

Historisk roman fra Jæren.

Frid Ingulstad fører oss med mesterhånd inn i en annen tid - en mørketid - bare tolv generasjoner borte. Gjennom hennes evne til innlevelse og medfølelse trår menneskene fram fra historien og blir levende for oss.

Tidene har forandret seg, og mye er blitt annerledes siden de to søstrene Ane og Ingerid levde, elsket og led på gården Audunstad på Jæren - både lovene, synet på menneskeverd og synet på kvinnen. Men menneskene er de samme, styrt av lidenskaper og drifter, hat og kjærlighet.

Baksideteksten på boka var ganske åpen, og jeg ante ikke hva som ville bli fortalt her før jeg begynte lesingen. Men jeg fant raskt ut at Mannemakt og mørkemakter inneholder akkurat samme historie som forfatterens serie Ildkorset bygger på, med unntak av noen små forandringer. Blant annet er de historiske navnene brukt denne gangen og avslutningen er også i tråd med virkeligheten. Dermed forsvant det meste av spenningen i og med at plottet var kjent for meg, bare presentert i en litt annen variant. Nå er det forsåvidt mange år siden jeg leste første bok i Ildkorset, men jeg innbiller meg at den er mye lik med tanke på oppbygging og hendelsesforløp.

Vi får innblikk i en trist og ikke minst urettferdig kvinneskjebne, fra en mørketid med helt andre lover og syn på kvinner og menneskeverd. Forskjellene er himmelvide på enkelte punkter sammenlignet med vår egen tid. Mannemakt og mørkemakter er en velvalgt tittel som effektivt speiler samfunnet og gir oss et glimt inn i 1600-tallet. Mannen sto øverst og hersket over kvinner og barn, og frykt for mørkemakter og djevelen, overtro, hekser og svartebok var også stor. Autentiske heksesaker og -brenninger nevnes flere ganger blant annet.
Forfatteren er som vanlig god på å skape en historisk ramme rundt, og tar dialektord, tidsriktige detaljer, historiske hendelser og lignende inn i handlingen, det er lett å forflytte seg bakover i tid mens man leser. Språket er også lettlest og greit, og man kan også lære litt mens man leser. Det er ikke kun renspikka underholdning, og at dette virkelig har skjedd og at dette var helt vanlig praksis etter loven og kongens bestemmelse, gjør jo også boka mer spesiell.

"Jæren gards- og ættesoge", en bygdebok som mange andre, en bit av vårt lands historie.
Vi blar. Da stanser blikket og vi holder pusten. Vi er kommet til gården Audunstad. Synnøve Sigmundsdatter, gift med Svale Tormodsson, fem barn. Så følger tre setninger, like korte og nøkterne som alle de andre. Likevel gir de plutselig et glimt inn i en menneskeskjebne, en skjebne så rystende at vi knapt klarer å fatte det. Det var en helt annen tid - en mørketid - snart 400 år tilbake, men tross alt bare tolv generasjoner borte ...

Nå i ettertid har jeg igjen lyst til å ta fram Ildkorset og lese den på ny. Ikke bare for å sammenligne og se hva som er likt og ulikt, men også fordi det er såpass mange år siden sist. Det er synd at jeg ikke fikk tak i Mannemakt og mørkemakter tidligere og fikk lest den før serien ble utgitt, i og med at det ble "repetisjonslesing" nå. Selv om det er en sterk historie uansett, vil den nok gripe helt nye lesere enda mer.
Svak 4'er.

Karakter:


Lest:
9. september 2010

Les også:
Min historie
Jensine
Når en stjerne faller
Munken
Flammer i hvitt
Månedøgn