Markblomsten

Nordlysets døtre 7, Ellinor Rafaelsen

Cappelen, 2005
ISBN: 82-02-24405-6
248 sider

Marit kjente tårene svi bak øyelokkene. Hun visste at det bare var sekunder om å gjøre før den harde forseglingen hennes brast. Hun måtte komme seg ut før det skjedde.
Fort reiste hun seg og gikk mot døren. Før hun gikk ut, snudde hun seg en siste gang og så mot bordet der Espen satt. Han hadde snudd seg for å vinke på barkeeperen, for å bestille en øl til. I brøkdelen av et sekund møttes blikkene deres. Hun var likevel ikke sikker på om han hadde sett henne da hun smatt ut døren og løp tilbake til bilen sin.
Hun skulle aldri mer prøve å plukke den blomsten. Aldri mer tvinge den ned i en vase der den ikke passet. Markblomsten skulle få leve videre på engen sin.

Første halvdel av boka fortsetter stort sett i samme spor som forrige bok. Marit og Espen har følelser for hverandre, men prøver å fortrenge dem og holde på at det kun er vennskap mellom dem. Det går dårlig i lengden, og det minner en del om Marits forhold til Tony i en tidligere bok. Det er mange av de samme tankene og følelsene, at vennskapet skal beholdes for enhver pris og at man for all del ikke skal føle noe mer enn det eller la det ødelegge på noe vis.

Ca. halvveis i Markblomsten skjer det noe nytt som gir litt nytt liv i lesingen. Vi forflytter vi oss nordover igjen og Marits liv tar en helt annen vending, med annet fokus og andre mål. Det er fortsatt noen mannfolkhistorier med slik som tidligere og uten de store overraskelsene, men også dette tilspisser seg litt mot slutten der Marit brått befinner seg mellom barken og veden, i en ganske uventet og spesiell situasjon. Dette kan jo utvikle seg på flere vis, men jeg krysser fingrene for at det ender godt og at Marit slår seg til ro snart. Den stadige kampen mot følelsene, kampen for å være fri og ikke bundet og det at kjærligheten er så fryktelig farlig, er ikke noe som engasjerer meg når det gjentas i bok etter bok. Det er greit med en annerledes hovedperson, men jeg synes mye har vært litt for likt nå og at ting har gått litt tregt fremover. Det er handlingen og spenningen som ikke har vært helt på topp etter min smak, for forfatteren skriver som vanlig godt og det er ikke vanskelig å leve seg inn i de forskjellige situasjonene og følelsene, de beskrives troverdig.

Forhåpentligvis dukker det opp noe nytt i neste bok, og kanskje vi får en ny hovedperson snart også? Det hadde egentlig ikke vært meg noe i mot, jeg har lyst på forandringer nå.

Karakter:


Lest:
28. - 29. juni 2009

Neste bok:
Farlig skjønnhet

Forrige bok:
Vendepunktet