Marked
House of Night 1, P.C. Kast & Kristin Cast
Atom, 2009
ISBN: 978-1-905654-31-4
358 sider
So the bad news was that I'd have to move into the House of Night, a private boarding school, known by all my friends as the vampyre finishing school, where I would spend the next four years going through bizarre and unnameable physical changes, as well as a total and permanent life shake-up. And that's only if the whole process didn't kill me.
But the good news was that I wouldn't have to take the geometry test tomorrow.
When sixteen-year-old Zoey is marked by the Tracker, she knows her old life is over. Now she has to leave her friends and family to join the House of Night school, where there's only one subject Zoey needs to study: Vampyre 101.
Of course, there's always a catch, and this one's nice and simple: if you fail, you die ...
Hovedinntrykket som jeg sitter igjen med etter Marked er at den var lettlest og akkurat nok underholdende underveis til at den ble utlest, men uten å noensinne skape et direkte sug etter å få vite mer. Handlingen var i bunn og grunn forutsigbar ut i fra utgangspunktet med "ungdommer i et high school-miljø", selv om man her tross alt snakker om vampyrer - eller i alle fall utvalgte ungdommer som etter hvert skal læres opp og utvikles til å bli det. Fra dette miljøet får man servert de samme stereotypene og intrigene som man "alltid" får. Den vakre, blonde og ondskapsfulle lederjenta og hennes trofaste jentehoff, en overmåte kjekk og talentfull vampyrgutt som "alle" er betatt av (og som naturligvis blir en del av et trekantdrama), samt andre karaktertyper som heller ikke scorer høyt på særpregfronten. Zoey får nye, trofaste venner lekede lett, og det tar også forbausende kort tid fra vår heltinne ankommer skolen til hun tar på seg rollen om å rydde opp i det som er galt. Nei, karakterene overbeviser ikke helt.
Språket er lett, personlig og muntlig, med innskutte kommentarer og en god del paranteser underveis. Det kan forsåvidt være et tve-egget sverd. For noen kan språket og disse bemerkningene oppleves barnslig og forstyrrende, mens andre vil glede seg over den ungdommelige og ofte sarkastiske tonen.
Handlingen var som tidligere nevnt stort sett som forventet, uten noen krappe svinger eller anselige spenningstopper fram til klimakset og oppgjøret i avslutningskapitlene. Vrien med en egen vampyrskole og ditto undervisning, indianerdetaljene, litterære refereanser, kattene og det religiøse/mytologiske aspektet, falt derimot mye mer i smak. Noen vekt på eller utdypning av tro, religion og lignende har jeg ikke møtt på i andre vampyrbøker som jeg kan huske, i alle fall ikke i like sterk grad. Disse nevnte detaljene bidrar til å heve inntrykket mitt av boka.
Selv om den ikke var noen stor page-turner underveis og ikke greier å imponere meg handlings- eller språkmessig, så har da likevel tent et gnist av nysgjerrighet og interesse. Delene med high school-drama var ikke noe å rope hurra for, men jeg satte pris på aspektene ved boka som gjør at den for meg skiller seg litt ut fra andre bøker jeg har lest fra samme sjanger. Og det virker som serien kan ha potensiale. Kanskje slipper man unna de verste type-/handlingsklisjeene og intrigene i neste bok når historien får utviklet seg videre? Dessuten er jeg litt interessert i Zoeys videre skjebne, og hennes spesielle evner... Riktignok vil jeg ikke plukke opp neste bok med det første, men den utelukkes absolutt ikke fra den framtidlige leseplanen.
Naturlig nok vil ikke dette gjelde alle lesere, men plukk heller opp denne boka om du er nærmere 15 år enn 25, eller lett kan hente fram tenåringen i deg. Målgruppa er jo først og fremst ungdommer. Og ta det for det det er: lett vampyrunderholdning.
Karakter:
Lest:
6. - 22. juni 2011
