Maskeblomstfamilien
Lars Saabye Christensen
Cappelen, 2003
ISBN: 82-525-4923-3
285 sider
Maskeblomstfamilien er en roman om skam og identitet, mørk, annerledes og glitrende godt skrevet.
Jeg hadde en god oppvekst. Far døde da jeg var tolv. Mor la seg tidlig. Jeg var enebarn.
Slik åpner Lars Saabye Christensen sin nye roman, et kammerspill som finner sted i de brede gatene bak Slottet, midt på sekstitallet. Fortelleren beretter om sin oppvekst, fra han er tolv til sytten, i et hjem som er en brønn av hemmeligheter, forstillelser, taushet og unnlatelsessynder. Faren, en patentingeniør, tar livet av seg på første side, mens moren legger seg for godt, og den unge fortelleren må vokse opp med en mager Tante, som ikke gjør tilværelsen lys for noen. Og i en scene fra en sommerferie sier en av farens oppfinnere som er på besøk uforvarende til ham: "Du er din fars rareste patent."
Jeg har lest to bøker av denne forfatteren før, Herman og Beatles, men det er veldig mange år siden. Det var to bøker jeg likte godt, spesielt Beatles, så derfor var jeg litt ekstra spent på å prøve ut flere bøker fra forfatteren og utforske forfatterskapet videre.
Hovedpersonen i boka er en gutt, som vi følger i hans oppvekst fra han er 12 til han er 17 år gammel. Faren hans tar livet av seg, om moren bare legger seg ned en dag og sendes på sykehus. Gutten blir derfor oppdratt av Tante, som ikke er helt enkel å hanskes med.
Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg synes om denne boka, det er en bok som jeg må "fordøye" en stund, tror jeg. Den er litt spesiell, litt sær på en måte, ikke en bok jeg greier å forstå meg helt på. Også er den mørk og dyster, så det er ikke noe man tar frem hvis man vil ha en lystig leseropplevelse. Samtidig er det ting jeg liker her, både i skrivemåte, replikker og handling. Og slutten var overraskende, det hadde jeg ikke tenkt meg til i hele tatt. Så jeg kommer vel til å lese den en gang til, så vil jeg forhåpentligvis forstå den bedre da.
Karakter:
Lest:
12. - 19. oktober 2004
Les også:
Modellen
Halvbroren
