Maskerade
Storgårdsfolk 49, Eva J. Stensrud
Cappelen Damm, 2010
ISBN: 978-82-02-32510-7
254 sider
Maskene faller - og avsløringene følger. Anne, Sverre og Ingeborg flykter fra smerten, men blir alle innhentet av den. For noen av dem blir oppgjøret dramatisk.
-Valborg, jeg forlanger at du gifter deg med meg! Jeg elsker deg over alt. Du tilhører meg.
- Jeg tilhører ingen, din rakkelhane.
- Du elsket meg da du lå i armene mine! Valborg, jeg dør om du svikter meg.
- For noe tull. Og jeg har aldri lovet deg noe, Sverre.
Han følte at han var i ferd med å drukne, at noe mørkt og iskaldt skylte over ham og klemte ham mot bakken.
Forrige bok avsluttet med en overraskende antydning, og forventningene var nærmest skyhøye da Maskerade ble tatt fram. Nå så det da endelig ut til at det ville komme noen svært etterlengtede svar og avsløringer og virkelig skje noe stort framover. Og de første kapitlene skuffet heller ikke, her får man bekreftet svake mistanker og danne seg et mer komplett bilde. Flott åpning.
Midt-delen er ikke like overraskende eller spennende etter disse to konfliktene har spaknet, den blir et roligere mellomspill. Det er de samme problemene som videreføres, som allerede har vært tema i mange bøker tidligere. Annes forhold til ektemannen, Sverres lengsel etter Valborg, de andre ungdommenes ulykkelige eller lykkelige forelskelser... Det er jo greit at problemene trekkes litt ut og ikke behandles overfladisk eller får for lettvinte løsninger, men det er jo så mange av dem!
Heldigvis snur det litt i Maskerade, og man får en avslutning eller utvikling i de fleste sakene. Ellers hadde det blitt treg og repeterende lesing, selv om språk og skildringer er gode. Det blåser også opp på ny mot slutten av boka med flere dramatiske topper, eller opptrapping av dramatikk som forhåpentligvis vil slå ut for fullt i neste bok.
Jeg elsker humoren og de presise og ofte lune skildringene av karakterne, som man kommer inn under huden på og tror på i løpet av bøkene. Augusta har lenge underholdt meg med sin klokskap, sine påfunn og meninger som er forut for sin tid, og nå i de siste bøkene har den meget spesielle og fascinerende Petronius seilt opp som en favoritt. Maskeraden er også fornøyelig å lese om, både når det kommer til utkledning og annet som skjer denne sankthansaftenen.
Alt i alt er jeg veldig glad for at forfatteren ikke tenker å gi seg i bok 50 som først annonsert. Jeg vil ha mer nå som det går framover og den gamle, gode iveren er vekket til live igjen!
Karakter:
Lest:
30. sept. - 1. oktober 2010
Neste bok:
Frihetens pris
Forrige bok:
Befrielse og bedrag
