Meldt savnet

Margit Sandemos beste føljetonger 25

Bladkompaniet, 1977
ISBN: 82-509-1529-1
159 sider

Han drømte. Om natt og død - og Madeleine. Natten som kunne svale ham, døden som kunne befri ham - og Madeleine som han elsket.
Han måtte finne Madeleine. Men hvordan? Det var krig, og her lå han hardt såret - han som var lege og burde ha hjulpet de andre sårede som ynket seg rundt ham.
- Madeleine... må finne deg, elskede...! Men smerten hvirvlet og sang en skrikende sang i hodet hans, og verden svant hen i sort bevisstløshet...

Vi befinner oss i Frankrike, i skyttergravene og på slagmarkene tidlig i første verdenskrig. Den halvt franske og halvt norske David de Saint-Colombe jobber som feltlege hos den franske hæren. Han kommer i kontakt med den tøffe Jean-Pierre, som livstruende skadet ber ham om å oppsøke en pike, Madeleine. Jean-Pierre sviktet nemlig piken da hun trengte ham som mest, og nå ønsker han at David skal finne henne og forsikre seg at alt står bra til med henne og broren.

Begynnelsen av føljetongen minnet meg litt om boka Den ensomme i Isfolket-serien. David deler samme etternavn med den franske piken Anette de Saint-Colombe, og akkurat som hovedpersonen Mikael er David heller ikke egnet som soldat. Han er en følsom, myk drømmer som ikke kan ta liv, stillferdig og med et vemodig smil. Meldt savnet foregår riktignok noen hundre år senere og omhandler en helt annen krig, her befinner vi oss som nevnt i 1914. Uansett er ikke første verdenskrig en typisk tidsperiode eller miljø i disse føljetongene. Pluss for litt originalitet!
Gåten eller hva man skal kalle den denne gangen har svake politiske undertoner i og med at den så smått har noe med krigen å gjøre og kan være litt avgjørende for hvordan den utvikler seg, men den kunne likegodt ha vært løsrevet også. Det er de gode mot de slemme, fangeskap og flukt iblandet litt søt romantikk for å si det kort og greit.

Meldt savnet er heller ikke øverst i tet føljetongmessig sett, men den fungerer godt likevel. Et ok persongalleri, særlig Sissi er kvikk, sorgløs og effektiv. Kanskje litt splittet til å være en grevinne som samtidig er opptatt av hvordan hun ter seg og kler seg, men de fleste av Sandemos karakterer er nå en gang ganske jordnære og folkelige til tross for titler og adel, heldigvis. Og så har vi jo den harde, fiendtlige og skremmende men akk så fascinerende Marc le Fey lurende i bakgrunnen... Nok en hard mann som skal tines opp!
Det går kanskje litt for enkelt for våre venner, spesielt med tanke på Sissis farting rundt i krigsområdene når hun legger ut på sin ekspedisjon, men det er da vel tilgivelig. Dette skal da heller ikke forestille en realistisk roman. Troverdighet når det kommer til tilfeldigheter og løsninger er ikke det viktigste, selv om det naturligvis ikke bør bli for utrolig og enkelt heller.
Man trenger heller ikke å være spåkvinne for å skjønne hvordan det etter hvert vil gå i kjærlighetshistoriene akkurat, men det er nå en del av sjangeren/formen også.
Føljetongene skal for meg være lett underholdning som man kan slappe av med uten å måtte tenke seg ihjel, og de kravene synes jeg Meldt savnet oppfyller helt greit.
Svak 4'er.

Karakter:


Lest:
8. - 9. januar 2011

Neste bok:
Kirken ved havet

Forrige bok:
De forlatte barna