Midtvinterblod
(Originaltittel: Midvinterblod)
Mons Kallentoft
Schibsted, 2008
ISBN: 978-82-516-2564-7
508 sider
En naken mannskropp dingler fra et tre i den iskalde vinden på Östgötasletten. Tømt for blod og mishandlet til det ugjenkjennelige vekker liket tanker om menneskeblot til åsatroens gamle guder. Men dreier det seg egentlig om en ofring? Under stjernene svever offerets ånd og maner etterforsker Malin Fors til å finne svarene. Sammen med de andre i etterforskningsgruppen tar hun opp jakten på morderen - en jakt som fører henne dypt inn i menneskesinnets kjølige mørke.
Midtvinterblod er først del i serien om kriminalbetjent Malin Fors ved politiet i Linköping. Det er en rystende fortelling om gamle synder, hemmeligheter og de fryktelige ting mennesker kan utsette hverandre for.
Midtvinterblod er første bok i det som er planlagt å bli en trilogi. Et lik blir funnet hengende fra et tre, og drapet ser ut til å være inspirert av gammel åsatro. Etterforskningen viser seg å bli ganske kompleks. Flere tråder peker i ulike retninger, og ikke minst må man flere år tilbake i tid for å samle ledetråder som kan oppklare saken.
Dette hørtes jo lovende ut og jeg er glad i å lese krim, men det hele dabbet litt av utover i boka, i alle fall i del 2. Plottet virket veldig interessant da jeg leste baksideteksten, men mye av spenningen kokte bort underveis, selv om det tok seg opp igjen i del 3 da man nærmet seg oppklaringen. Med over 500 sider kunne den gjerne ha vært kortet ned litt uten at det hadde føltes som noe tap. Vanligvis freser jeg gjennom bøker ganske raskt om de fenger, men denne tok det tid å lese ferdig.
Språket føles litt rotete til tider. Jeg synes ikke det fungerer når forfatteren prøver å flette inn poetiske vendinger og refleksjoner i handlingen, blant annet. Noen ganger føles også setningene knappe, noe som også irriterer litt. Samlet sett la dette også en liten demper på leselysten.
Karakterene har jeg ingen problemer med. Vi kommer nært innpå de viktigste og blir kjent med dem, og Malin Fors er en hovedperson jeg gjerne kan lese mer om i utgangspunktet. At man innimellom har synsvinkelen til drapsofferet er ganske spesielt, og jeg har litt ambivalente følelser når det kommer til akkurat det grepet. Offeret blir ikke så anonymt og man får vite mer om hans tanker og refleksjoner etter døden (og ikke minst er det originalt), men samtidig blir det litt sært også - spesielt når han snakker til oss inne fra krematorieovnen til og med...
Jeg kjenner ilden.
Den er alle de følelser som finnes. Nå transformeres jeg. Jeg blir til damp, til røyken som stiger fra krematoriets pipe, til de brente duftpartiklene som siger inn over Linköping og til lufta Malin Fors glupsk puster inn når hun krysser parkeringsplassen ved politihuset.
"Skal du bare lese én krim i år, så les Midtvinterblod av Mons Kallentoft" står det skrevet som lokkemat nederst på baksiden av boka. Jeg vil heller omformulere den setningen: Skal du lese bare én krim i år, så velg heller noe annet! Dette var ikke noen innertier hos meg, spesielt ikke når den føltes tung å lese og jeg ofte tok pauser fra den for å gjøre noe annet, selv om enkelte partier interesserte smått. Dermed blir karakteren midt på treet.
Likevel er jeg en smule fristet til å lese de to neste bøkene i trilogien også, for å se hvordan dette utvikler seg videre og om kanskje de fenger mer. Men det kommer til å bli en god stund til om det i hele tatt blir, kjenner jeg.
Karakter:
Lest:
4. - 6. april 2010
