Mirakel

Holmegaard 7, Trude Brænne Larssen

Cappelen, 2005
ISBN: 82-02-24424-2
208 sider

Borge så det lille plastkortet i hånden hans, og langsomt, langsomt begynte det å demre for ham.
- Terje Myhre, sa mannen og rakte frem en hånd. - Fra Økokrim.
Hånden ble værende i luften, uten at Borge gjorde mine til å ville trykke den, og Myhre tok hintet. - Gry Isaksen ble bedt om å lyve, sa han. - Hun hjelper oss. Vi valgte å ta kontakt med henne først, for å få adgang til kontorene.
- Dette er uhørt! freste Borge, så spyttet sprutet. - Dere har ingen rett til å...
- Jo, vi har nok det, sa Myhre rolig. - Vi har ransakelsestillatelse.

Her følger vi Daniella videre etter hun kommer hjem fra reisen sin til Argentina. Hun har fortsatt problemer med øynene sine og ser veldig dårlig etter at hun falt og skadet seg, og spørsmålet er om hun noen gang vil kunne se normalt igjen, eller om hun må gi opp yrket og drømmen om å drive med hester på grunn av det?

Jeg synes fremdeles det er spennende å følge Daniellas liv og venner og familie, og denne boka er ikke noe unntak. Her skjer det dessuten ting som jeg fryder meg over, jeg liker at slemme folk får sin straff, eller iallefall må lide litt for oppførselen sin.. hehe. Vi får også lese litt om Sissi, men det skjer ikke så veldig mye fremgang akkurat det som gjelder henne. Det kommer vel i en senere bok tipper jeg.
Ja, denne boka likte jeg! Ting ser ut til å gå slik jeg vil ha det, og det er flott, spesielt siste halvdel av boka. Derfor ble jeg litt overrasket over slutten. Dramatisk, ja - men hva tenker den jenta egentlig på? Håper det ordner seg nå i neste bok, hadde liksom håpet på det helt store jeg nå og ble nesten litt snytt! Men får se om det ordner seg i neste bok!

Karakter:


Lest:
28. - 29. juni 2005

Neste bok:
Den enes død

Forrige bok:
Grenseland