Mor hjertegod
Sønnavind 20, Frid Ingulstad
Damm, 2007
ISBN: 82-04-13791-3
254 sider
Emanuel blir stadig dårligere. Ingen kan si hva som feiler ham, og alt hviler på Elises skuldre. Boken hennes selger godt, og blir heftig diskutert av høy og lav. Da får hun et tilbud hun knapt kan drømme om og som snur opp ned på livet hennes.
På nyttårsaften venter en overraskelse på henne hjemme.
Alle gikk bort til vinduet for å se ut. Da lød et samstemt gisp fra guttene. Ute i snøen oppdaget de et lys som rørte på seg. En mørk skikkelse med en lykt i hånden trådte fram fra uthuset. Det var en julenisse, med grå frakk, hette på hodet og langt skjegg. I den andre hånden holdt han en kurv med noe oppi.
"Nissen..." Det var så vidt Peder fikk fram ordet. "Er'n fali, trur'u, Elise?" Stemme hans var tynn.
Elise opplever enda mer lykke og suksess i livet, unntatt kanskje på kjærlighetsfronten. Emanuel blir værre, og han flytter hjem til Ringstad. Jeg tror fortsatt Frid tenker å ta livet av han for å la Elise og Johan få hverandre, men vi får se... Egentlig synes jeg det er litt synd, jeg liker Emanuel selv om han har sine feil og mangler. Store ting virker å være i emning for Hilda også, vi blir kjent med noen nye personer, og bøkene har fortsatt Peders humoristiske kommentarer i seg. Noen ganger lurer jeg på hvor Frid Ingulstad tar alt fra!
Jeg synes ikke de siste bøkene har vært super-spennende, det er mer at de har vært koselige og underholdende på grunn av at tiden har flydd mens jeg har lest dem, ikke at dramatikken har vært så stor eller så fengende. Forresten så liker jeg ikke slutten i denne boka heller, jeg synes ikke man skal lage en cliffhanger for enhver pris. Men jeg uroer meg ikke for akkurat den biten, det går nok helst bra. Nå er jeg bare utålmodig etter at Elise og Johan skal få hverandre, nå synes jeg det har drøyd lenge mer enn lenge nok!
Karakter:
Lest:
1. november 2007
Neste bok:
Forfatterinnen
Forrige bok:
Ved din side
