Mørke drifter
Jordmoren 24, Sigrid Lunde
Cappelen Damm, 2009
ISBN: 978-82-02-30005-0
253 sider
Sammen med Lars reiser Astri til Oslo for å oppsøke Turid. På turen er Lars i et elendig humør, og han drikker tett. Omsider finner de Turid, som bor på hybel på Briskeby under falskt navn. Inne i leiligheten viser Lars seg fra sin verste side. Han er så rasende at han går løs på både søsteren og hybelverten hennes.
Sinnet vokste i Astri. Hun rettet seg opp, gikk bort til ham.
- Nå holder det, Lars. Du rører ikke søsteren din!
Han snudde seg og flirte. - Eg ska tale meir med 'na her horebukken. Og ho Turid kan begynne å pakke!
Gundersen kom vaklende inn igjen. Han lente seg mot dørkarmen, og nå hadde han noe i hånden, noe som glimtet i metall. Astri gispet da hun skjønte hva det var. Mannen hadde plukket ned en sabel fra veggen, og nå viftet han med den!
Etter den vonde og sjokkerende avslutningen i forrige bok, svirrer ryktene og mistankene i bygda. Hvem er moren til spedbarnet som ble funnet? Kan det være Turids lille jente? Eller er det et annet barn? Og ble det tatt av dage før eller etter det ble kastet i vannet? Flere spørsmål melder seg, men svarene drøyer med å komme. Og Turid, som befinner seg i Oslo, får uten forvarsel lese om funnet i avisen...
Spedbarnsfunnet er i fokus i starten av boka, men etterhvert overtar andre bekymringer og hendelser. De på Neri har økonomiske vanskeligheter, Astris mor kommer på julebesøk og Lars arrangerer et juleskap som resten av familien er lite begeistret for. Det er ikke så veldig store eller spennende saker hver for seg, men sammenlagt holder de handlingen i gang frem til Oslo-besøket som arter seg desto mer dramatisk. I forrige bok spilte ikke Turid noen stor rolle og det var lite fremskritt, men her skjer det litt av hvert i løpet av de dagene familien Storset besøker hovedstaden.
Noen små gjentagelser av tidligere handling finnes, samtidig som det skjer forandringer. Om jeg ikke sitter og vrir meg av spenning hele tiden, så er likevel bøkene gode både med tanke på hvordan den er skrevet og handlingsmessig. Jeg blir underholdt og liker det jeg leser nesten uansett hva som skjer og hva som er i fokus. Og det er stadig nye mål å lese mot og passe rask utvikling synes jeg.
I slutten av boka får vi lese om to helt forskjellige situasjoner. Og selv om den ene er litt mer spennende med tanke på hva som kan skje videre og hva det egentlig er som skjer, så synes jeg avslutningen er vellykket. Den skaper spørsmål, og samtidig har resten av bokas innhold sørget for at interessen for å lese videre ikke er dempet.
Karakter:
Lest:
17. - 18. august 2009
Neste bok:
Predikanten
Forrige bok:
Stormvær
