Mørketid
Havets datter 3, Trine Angelsen
Damm, 2002
ISBN: 82-04-07928-1
249 sider
Elisabeth må handle på bok, og kommer i krangel med krambueierens kone. I fortvilelse lover Elisabeth hevn, men senere skal hun få angre ordene sine. Mens mannfolkene er på vinterfisket, har Elisabeth ansvaret for søsteren, vesle Maria. En sen kveld, under et forrykende uvær, får hun høre at Maria og venninnen hennes er forsvunnet. En av båtene er også borte. Elisabeth ror ut for å lete etter småjentene, og vet at hun setter livet på spill.
Med ett fikk hun øye på en åre som kom drivende. La meg nå den, ba hun stumt. Den kan kanskje gi meg et svar. Hun lente eg forsiktig over ripa. Litt til.. En stor bølge ville velte båten, men der hadde hun åra! Fort dro hun den inn og så strakt initialene som var risset inn. J. R. Jens Rask.
- Å Gud, å Gud, stønnet hun. La ikkje ongan vær drokna! Det e æ som har synda, Gud, så spar de stakkars uskyldige små... Hun sank sammen i gråt. Hun kunne visst bare gi opp. Hadde de mistet årene, var alt håp ute.
Denne tredje boken synes jeg er mye bedre enn den forrige. I denne boken handler heldigvis ikke alt om Elisabeths angst for at den ugjerningen hun har gjort, skal bli oppdaget. Istedet får vi lese mer om hennes og Jens' dagligliv, som jeg liker svært godt å lese om. Elisabeth oppdager også at hun har flere evner enn det hun visste om fra før, noe som får folk til å prate mer om henne, noen i frykt.
Boken slutter midt i noe spennende, som slike seriebøker bruker, og jeg kommer til å kjøpe neste bok også, for å få med meg hva som skjer videre!
Karakter:
Lest:
16. - 17. september 2002
Neste bok:
Lengsel og håp
Forrige bok:
Ukjent fiende
