Mors bok
Margaret Skjelbred
Tiden Norsk Forlag, 2009
ISBN: 978-82-10-05071-8
293 sider
I begynnelsen er jeg. Det er jeg og så er det søsken, som er rundt meg på alle kanter. Over oss er far og mor. De er størst av alt, særlig mor, men Gud er enda større. Hver kveld ber vi til Gud: Kjære Gud jeg har det godt.
Har jeg det godt?
Margaret Skjelbred vokste opp i ei Vestfoldbygd på femti- og sekstitallet, med foreldre som var haugianere. Etter morens død, setter forfatteren seg ned med barndomshjemmets bøker: Bibelen, den gamle billedbibelen, huspostiller og seks skrivehefter, der moren har skrevet historien om en ung kvinnes skjellsettende, religiøse omvendelse. Barndomsminner vekkes til live, og Skjelbred viser nok en gang sin enestående evne til å levendegjøre et barns verden.
Mors bok er et sterkt og nakent vitnesbyrd om hvordan det preger et menneske å vokse opp med strengt religiøse foreldre. Det er historien om en spesiell barndom - på godt og vondt - og om forfatterens inderlige ønske om å få slippe å tro på Gud. Men er det mulig, med en slik bakgrunn?
Margaret Skjelbred skildrer sin egen barndom på mesterlig vis. Det er den lille jentas øyne vi ser igjennom, det er hun som vokser opp med en Gud som står over alt i en liten haugianermenighet i Sandefjord. Vi får lese om hvordan sterk gudstro og -frykt preger hverdagen hjemme, og om hvordan det er å være den som skiller seg ut i venneflokken. En verden der langbukser på jenter, musikk, tv, pynt og dans er forbudt, hvor man må passe seg for synden og holde seg på den smale sti for å unngå å havne i helvete.
Mange tror vel haugianere er en utdødd rase, to hundre år etter at Hans Nielsen Hauge vandret rundt - strikkende, fordi hendene alltid skulle være i arbeid - og prediket evangeliet i vårt ganske land, ertet på seg prest og øvrighet, havnet på tukthuset, ble løslatt og fortsatte sin gjerning med ufortrøden standhaftighet. Og det er nok ikke mange igjen av oss. Vi er en sjelden rase... Du kunne like gjerne vært hottentott, sier en av mine venninner, så eksotisk synes hun barndommen min høres ut.
Det fortelles direkte, åpent og ærlig om foreldrene og oppveksten. Men til tross for det religiøse alvoret som alltid er til stede blir ikke resultatet en tung og sørgelig leseopplevelse, men en tankevekkende og engasjerende en! For om foreldrene er strenge når det kommer til gudstro, har de likevel mengder av kjærlighet å øse utover de fem barna sine, noe som også kommer til uttrykk i stoltheten og kjærligheten forfatteren skildrer dem med.
Mors bok handler om mye mer enn religion og oppvekst også. Den handler like mye om forsoning, aksept og ny forståelse, nå som forfatteren selv er mye eldre og skuer tilbake. Om hvordan man kan legge fra seg troen man er vokst opp med - om det da i det hele tatt er mulig?
Jeg vokste opp med en nådeløs Gud. Mitt høyeste ønske er å slippe å tro.
Gjennom vekslingen av barndomsminner, refleksjoner og tanker i nåtiden og utdrag fra morens skrivebøker, skapes en variasjon som driver historien framover med god flyt.
Selv om forfatteren vokste opp på femti- og sekstitallet er en oppvekst preget av streng religiøsitet ikke noe som kun hører fortiden til. Man må ikke glemme at mange opplever en slik barndom også den dag i dag, hvor religionen hersker og setter grenser. Temaet er fortsatt aktuelt.
For en som aldri har lest noe av Margaret Skjelbred tidligere ble dette en svært begeistret leseopplevelse - trass alvoret. Man trenger absolutt ikke å ha hatt en lignende barndom for å få utbytte av Mors bok. Anbefales varmt videre.
Denne anmeldelsen har også vært på trykk i avisa Vestfold Blad (her i nettutgaven) og hos Litteratur i Vestfold.
Karakter:
Lest:
22. - 23. juni 2010
Les også:
Gulldronning, perledronning
Andrea D
Lerkehjerter - Vildresinn - Alvemål
