Møte i fjellet
Jordmoren 33, Sigrid Lunde
Cappelen Damm, 2009
ISBN: 978-82-02-31830-7
253 sider
Astri, Lars og ungene reiser til Storset-setra, og i den gamle koia gjør Astri et makabert funn som gjør at hun er i enda større fare. Lars fortviler over at hun ikke vil reise til tryggheten i Sverige.
En solrik høstdag får hun være med Turid og kjæresten hennes på blåbærtur. Astri kommer bort fra de andre, og skvetter til da en skikkelse plutselig står over henne. Det er Trond, som hun trodde hadde vendt henne ryggen for alltid.
Astri stirret på barndomsvennen sin, lot ordene hans synke inn.
- Hva sier du? hvisket hun. - Meldte du deg inn i NS for min skyld?
- Æ mått få Gestapo vekk fra dæ, Astri, sa han med velkjent intensitet. - Vekk fra mæ òg.
- Du er ikke nazist, sa hun sakte.
- Det kunn æ aldri ha blitt, hvisket han. - Og du veit det, itj sant?
Selv om noe av handlingen er lik tidligere bøker, så synes jeg likevel at det skjer litt mer i Møte i fjellet. Både når det gjelder død og farer i forbindelser med krigen i starten av boka, og de konfliktene som jeg syntes var litt labre i forrige bok som her kommer på banen igjen og blir litt mer aktuelle. Men jeg skulle gjerne sett at det var et enda raskere tempo i handlingen siden det har vært en del krigsbøker til nå i serien. De første brakte med seg en stor omveltning og mye dramatikk, men de to siste bøkene har ikke vært like medrivende. Jeg har en følelse av at de siste krigsårene skal fordeles på de resterende bøkene i serien? I så fall krysser jeg fingrene for at det skjer noen store grep og nye vrier etterhvert, som bringer tilbake den gamle spenningen, fremgangen og variasjonen i serien som jeg synes har vært litt fraværende i det siste.
Men, en ting som jeg setter mer og mer pris på mens jeg leser, og som jeg nok en gang føler for å gjenta (en god ting kan vel ikke gjentas for ofte?), er hvor vellykkede skildringene av et helt bygdesamfunn og ulike karakterer blant både høy og lav er. Man får virkelig innblikk i bygda, hvordan både krig og fredsår, hverdag og høytider, fødsel og død kunne arte seg for både de litt høyt på strå og de som sto lavere i samfunnet, samtidig som ingen er skildret udelt verken det ene eller det andre. Lars er jo på feil side og har mange dårlige trekk og svakheter, og kunne lett blitt den store stygge ulven. Men han har også glimt i øyet, sjarm og gode sider. Man kan føle sympati for de karakterene som er på feil side mens man leser, det er rom for nyanser og for forandringer etterhvert som tiden går. Ingen av karakterene er slik som de var da vi møtte dem for første gang i serien, og det er flott!
Når det skal sies, så kommer avslutningen på boka ikke som noen stor overraskelse. Dette er dessverre et velkjent trekk ved akkurat denne karakteren, og siden Astri har vært i lignende situasjoner tidligere også så er det ikke den største spenningen til stede denne gangen. Men jeg regner med at når neste bok kommer i postkassen, så varer det nok ikke lenge før den blir lest likevel.
Svak 4'er.
Karakter:
Lest:
15. desember 2009
Neste bok:
Radio på avveier
Forrige bok:
Venninner i nøden
