Mot stupet Farsarven 12, Ellinor Rafaelsen |
Cappelen, 2008 | |
- Emilie! Emilie... Alltid Emilie! Barrieren brast. Gråten kastet seg over Guro. Hun krøp sammen i fosterstilling og prøvde å gjemme hodet under begge armene mens hun hulket sårt. - Jeg hater henne! Jeg hater Emilie. Alltid har folk likt henne bedre enn meg. Emilie... den yndige, den flinke, den snille og omsorgsfulle... Emilie... englebarnet... Åhhh...! Hun slo en knyttneve i madrassen. - Hun er alltid så fornuftig. Så kjedelig! Jeg hater henne...
Noe av det som skjer her i boka er ikke uventet, men heldigvis forsvant ikke spenningen på grunn av det. Det går ikke så bra med Guros karriere som skuespiller, og jeg frykter veldig for hvordan det vil gå med henne videre nå. Ikke noen fast jobb lengere og et stigende alkoholkonsum.. For ikke å snakke om det som skjer mellom henne og Bernhard. Det hadde jeg ventet meg også, og jeg synes det er veldig dumt at det skjer, selv om det skaper noen interessante konflikter. For hva skal Bernhard gjøre nå? Jeg tror Guro lyver om graviditeten på siste side, med tanke på at hun ikke har blitt gravid på flere år etter aborten, men... Det skal i alle fall bli spennende å se hva som skjer videre! Huff, stakkars Emilie! |
| |