Mot stupet
Jordmoren 46, Sigrid Lunde
Cappelen Damm, 2010
ISBN: 978-82-02-32675-3
254 sider
Trond er i en desperat situasjon i Sverige. Han skal utleveres til Norge, der tyskerne står klare til å henrette ham. Hans eneste mulighet er å rømme, for å oppgi navnene på folk i motstandsbevegelsen kommer ikke på tale.
Astri ligger og skal føde Tronds barn, og Lars er rasende. Han vil straffe henne for utroskapen, men tyskerne vil også ha tak i Astri. I en desperat manøver kidnapper Lars sin kone, og med tyskerne i hælene begynner en halsløs flukt.
Astri var tørr i halsen. Hun burde ha vært vettskremt, men nå var hun hinsides slike følelser.
Lars småhumret mens han kjørte uforsvarlig fort gjennom snødrevet.
- Lars, tvang hun fram. - Hva vil du egentlig?
- Eg elska deg, sa han, og stirret på henne med et stort ondt øye. - Jø, kor eg elska deg! Og no ska du få kjenne ka kjærleik e, ja.
Et nytt aspekt av krigen skrives inn i seriens bok nummer 46. Denne gangen får vi stifte nærmere bekjentskap med organisasjonen Lebensborn. Forfatteren har tatt noen dikteriske friheter i boka som det klokt opplyses om i forordet, men det fungerer uansett godt og legger ingen demper på opplevelsen - den krypende, uhyggelige atmosfæren og de sterke inntrykkene som dukker opp er likevel fullt merkbare. Man gjør seg uvilkårlig en del tanker mens man leser...
Som en avveksling var det godt å få lese om noe helt nytt gjennom Astrid selv om det naturlig nok ikke kan kalles koselig lesing, og at jordmor-temaet og mor og barn-relasjoner blir sterkere og mer skrevet om igjen var også et kjærkomment pluss. Temaet har blitt formidlet godt og levende og har vært en solid rød tråd, og akkurat den yrkesbiten har alltid holdt på interessen min gjennom hele serien.
Gjentagelsene som dukker opp i boka, som blant annet konflikten rundt Evangelina og Leif og Victorias problemer, er ikke like interessante lenger på samme måte. Naturligvis bør ikke alle konflikter og problemer glemt eller løst med én gang, men de problemstillingene har da vært oppe flere ganger tidligere og har ikke nyhetens interesse hos meg lengre sammenlignet med andre momenter i serien. Andre ting frister mer.
Freden er nemlig like om hjørnet ser det ut som nå etter et tidshopp på flere måneder, og med dens ventede ankomst blir enkelte spørsmål og konsekvenser svært viktige. Hva vil skje med taperne, de som befinner seg på feil side - enten det nå har vært et bevisst valg eller det er mer eller mindre tilfeldigheter som har ført dem dit? Og hva vil skje med "våre" karakterer? Det er vel få av dem som går en særlig lys framtid i møte...
Jo nærmere vi kommer jo mer utålmodig blir jeg etter å få lese om frigjøringsdagen og følgene fordi jeg er så spent på akkurat dette. Forfatteren har i alle fall lyktes godt med å få meg til å bygge opp store forventninger til utfallet og framtiden etter krigsårene.
Karakter:
Lest:
27. desember 2010
Neste bok:
Lebensborn
Forrige bok:
Jaget
