Mykere enn vinden
Krusesagaen 5, Ingelill Kruse Jensen
Cappelen Damm, 2008
ISBN: 978-82-02-29539-4
254 sider
Elisabeth blir opprørt da Jacob påstår at kjærligheten deres ikke har livets rett. Og at moren vil gifte henne bort til en dansk herre, gjør ikke saken bedre.
Imens søker hun iherdig videre etter navnet på mannen som overfalt og skjendet henne. Faren til hennes ufødte barn.
En helt ny følelse rørte seg dypt inne i henne. Hun grep hånden hans og presset den mot magen. "Kjenn. Kjenner du? Denne gangen er det virkelig. Det er barnet som beveger seg!"
Jacob lente seg frem, rynket pannen i konsentrasjon.
"Et streif av en engels hånd, mykere enn vinden," hvisket hun lykkelig. "Forlat meg aldri, Jacob."
Det var utrolig godt å sette seg ned med nyeste Krusesagaenbok, og bare slappe av og la seg underholde av historien om Elisabeth, og å ta opp tråden fra den dramatiske slutten i forrige bok. Av de nyeste seriene på markedet så er Krusesagaen en av de jeg i skrivende stund liker best, og Mykere enn vinden skuffet ikke den heller.
Jeg liker persongalleriet i serien veldig godt, og synes bøkene er koselig lesing. Små spenningspunkter her og der, samtidig som det er flere rolige scener også. Kanskje er denne hakket roligere enn den forrige, uten at det dermed ble kjedeligere av den grunn. Men på én måte synes jeg at det skjer litt mindre i Mykere enn vinden (episoden med Jacob og fokuset på ham varer jo f.eks. over 100 sider), samtidig som det likevel avsløres små ting, som litt mer om hvem det er som jakter på Elisabeth. Handlingen går ellers fint fremover og fornyer seg, i alle fall mot slutten og de siste sidene. Det som skjer der har jo ligget i luften en liten stund, men måten det skjer på overrasket i alle fall meg, og jeg sitter bare og tenker "hva i all verden vil skje videre nå?". Her har forfatteren lyktes godt med å skape forventninger og undring frem til neste bok, selv om det som skjer tross alt både er trist og ikke helt som ønsket. Men som sagt skaper dette spenning, og noen hinder i veien for kjærligheten bør det tross alt være. Jeg krysser nå fingrene likevel, jeg!
Karakter:
Lest:
23. desember 2008
Neste bok:
Ingen kjenner dagen
Forrige bok:
Ondskapens hjerte
